Sommer på hell

Sommeren er nesten over og skolen har begynt. For oss som bor litt mer landlig til enn midt i en bykjerne, vi kjenner lukten av kornet. Vi kjenner vi den klare, litt skarpe luften om morgenen. Da vet vi at noe nytt begynner. Mange, mange år etter at vi sluttet på skolen, så kommer følelsen i august: skolestart. Nye muligheter.

Jeg skal ikke kjøpe bokbind, nytt pennal, ransel eller nye bøker. Men en ny og fin notisbok, er det flere jeg kjenner som unner seg. Jeg også. Jeg kjøper alltid en notisbok på høsten. Den bruker jeg til å notere morsomme ting, ideer, handlelister og litt sånn som egentlig er et alibi for at jeg så gjerne vil kjøpe meg en skrivebok. Helst vil jeg kjøpe fire ruller med bokbind og merkelapper hvor jeg kan skrive navnet mitt. 

Aviser, blader, reklame; det hele fokuserer voldsomt på skolestart. Og resten av samfunnet roterer også rundt denne begivenheten. Det er en ny start. Vi er ferdig med å krangle på familielandstedet, vi er ferdig med å lese agurknytt, Kirsti Sparboe har sunget "En sommer er over" i årets siste reiseradio, våre favorittserier begynner på tv, vi tar et raskt overblikk i speilet og innser at vi må gjøre noe med den lekre beachlooken på håret som var så fin for bare to uker siden. Den som vi lagde helt selv med saltvann og sitron...

Selv om det bare er kort tid siden vi lå og stekte oss på et svaberg eller i en park (eller på Kreta) er det lenge siden. For nå er verden helt annerledes. Nå dreier det seg om nye klær. For når man begynner på et nytt år på skolen, så må man ha minst ett nytt plagg. Gjerne flere. Og hvorfor skal det kun være for skoleelever og studenter? Det er da ikke bare et nytt skoleår! Det er en ny årstid, eller sesong om du vil. Augusthøsten er ikke det samme som oktoberhøsten. Og selv om det er to måneder til høstutstillingen og et par uker siden ferien, så må du bare innse det; de sandalene du ikke fikk brukt i sommer, kan du like gjerne bare pakke vekk. (om du da ikke er så heldig som meg og har en liten sensommertur på lur om noen uker) Nå handler det kun om høstens mote. Og høstens mote tar ikke hensyn til at det fortsatt er noen av oss som enda ikke vil bruke ytterjakke, men peprer oss med den siste kolleksjonen i ull. Med skjerf. De tar ikke hensyn til oss sokkeløse som ikke har hatt annet enn remmer på føttene eller ikke har brukt langbukser siden mai. De snakker støvletter. Jeg kan ikke annet enn å undres litt, vi sitter fortsatt noen av oss i sommertøyet og planlegger tilbehør til den nye ullkåpen vår.

Nå er tiden snart kommet for å rydde vekk parasoller og puter til terrassestolene. Nå kommer de store, deilige og søte muskatelldruene med masse veps, vi svetter ikke lenger, vi friskner litt til etter en sløv sommer. Fryktelig fort kommer tiden da vi skal sette løk i haven. Soppturer pågår for fullt rundt omkring. 
Det er en fin sesong vi har i vente nå. Jeg gleder meg litt til å drikke te om kveldene for å hygge meg. Saft og iste er godt i varmen, men har aldri representert den samme kosen. Solnedgangene er flotte nå. Men litt vemodige, fordi man ofte ser gjessene i sin karakteristiske v-stil på vei sørover. Da er liksom sommeren over for alvor.

Jeg er et septemberbarn - et høstbarn. Jeg elsker den klare luften om morgenen, varmen og solen som kommer utover dagen. Jeg hater vepsen, men innser at det i det minste ikke er mygg... I over 20 grader på ettermiddagen synes jeg nok ikke sommeren er helt over enda, men jeg velger å nyte de varme dagene som fortsatt kommer til oss. Visst blir det dager med regn og 14 grader også, men la oss forbigå dem med en sommergul sydvest og la sensommerdagene gå så sakte at vi kan nyte dem lenge?

Liker du sensommeren?