Frokost; behov eller vane?

Jeg spiser frokost. Hver dag. Nesten hver dag. Jeg er oppvokst med frokost og fungerer best med frokost. I hverdagen blir det en kjapp frokost - dog med kaffe og avis. I helgene, særlig hvis vi spiser frokost sammen hele familien, blir det lenger, koseligere, pratsomt, litt ekstra med egg og juice. Og vi spiser mer. 

Og hvem satte ikke nettopp frokosten i halsen denne uken, da Aksel Braanen Sterri i en kronikk i Aftenposten denne uken ba oss droppe frokosten. Jeg vet ikke om dette kom helt på høyde med den gangen Fedon Lindberg skulle ha oss til å slutte med brød og poteter, men...

Braanen Sterri hevder - og kanskje med rette - at det vi alltid har lært om å sette i gang forbrenningen om morgenen (frokost er spesielt viktig hvis du vil gå ned i vekt, har vi lært), samt å holde den oppe gjennom dagen med små måltider med bare to-tre timers mellomrom, er feil. Han sier at i et 24 timers perspektiv er dette bare tull. (eller ikke vitenskapelig bevist.) Han viser til at urmenneskene våknet og så måtte ut og skaffe mat før de kunne spise noe. Lagring av mat er noe vi moderne mennesker har lært oss.

Vi er opplært til at frokosten er dagens viktigste måltid. Dette sitter i ryggmargen og noe "alle vet". Alle synes ikke dette er godt, jeg vet mange som ikke klarer å spise frokost. Men man forsøker da, det er jo ikke bare sunt, men det viktigste måltidet vi spiser. 

Også er det kanskje ikke så viktig... kanskje det til og med for noen er usunt?

Jeg har aldri skutt dyr for maten med pil og bue. Men jeg kan se for meg at det fort tar litt tid... jeg har plukket mye blåbær, og å plukke nok til at hele familien skal bli mett er ikke gjort på en halvtime. Så har han et poeng? I dag består skaffing av mat til frokost av å kjøre på Shell og kjøpe nystekt brød og litt ekstra pålegg. Det tar ikke like lang tid som å finne en hjort og skyte den med enkle verktøy, slakte den og så eventuelt tilberede den før familien kan få mat. Eller sanke en sekk med nøtter, plukke røtter eller granskudd. 

Trenings- og kostholdsveileder Børge Fagerli sier i Dagbladet noe av det samme. Han tar også utgangspunktet i fedmeepidemien og hva vi som samfunn og hver og en av oss kan gjøre for å få bukt med dem. Nå nærer jeg en generell skepsis til mennesker hvis svar på alle problemer og spørsmål, er deres egne artikler og produkter... men han er inne på noe av det samme hva gjelder frokost.
Og det jeg tar med meg av det han sier er å lytte til kroppen sin. 

Og det er kanskje det vi alle skal bli flinkere til; å lytte til kroppen vår. Vil ikke kroppen ha frokost så trenger den ikke få det. Og kjenner vi at nå trenger kroppen energi, så la den få det. Dog planlagt slik at vi ikke dekker behovet med is og en svipptur på Deli de Luca.
Også tror jeg vi har godt av å kjenne sult av og til. Jeg har tro på at det er sunt å ikke få ethvert behov dekket umiddelbart, men det får jeg si noe mer om en annen gang.

Det blir fortsatt frokost på meg, eller kanskje heller faste morgentreningsøkter som jeg er kjempefan av... hmm... hvem vet om man ikke skulle gjøre en innsats for den epidemien som hele den vestlige verden plages av...