Jeg har en sønn. Etter at han kom til verden har jeg blitt smertelig klar over fenomenet rosa piker og blå gutter. Det gjelder klær, leker - man får altså ikke en gang tak i en fargenøytral sykkel (til en fornuftig pris, vi snakker om sykkel man vokser fra). Lekebutikker har digre rosaavdelinger, klesbutikker har dårlig utvalg i guttetøy utover jeans og gensere med kommerse figurer på. Selv barnemøbler som hyller og senger er rosa og blå. Sånn er det og man innretter seg. Jeg pusher nøytrale leker og handler tøy på nettet. Men så er det bøkene da. I dag står det i Aftenposten at det rosa glitteret også har inntatt barnebøkene. Jeg kjenner jeg blir oppgitt. Er dette nødvendig? Og er det veldig sant? Jeg tenker på bøkene vi leser for lilleduden vår. Han har foreldre som er lesehester og opptatt av den gode historien. Jeg er ikke så opptatt av om den gode historien er rosa eller om det står neger i boken. Men det skal være en god historie som respekterer barnet som leser eller blir lest for. Den som leser for har også et ansvar for å klargjøre og fortelle om, så jeg lar ikke være å lese Thorbjørn Egner fordi om det er brukt fy-ord etter dagens norm.
Det var endel debatt for en tid tilbake om at nye barnebøker solgte dårlig. Foreldre serverer barna sine de bøkene de selv leste da de var barn. Føler meg litt truffet der, men jeg likte dem jo så godt. Og hvem vil ikke gi barna sine de samme gode bøkene de selv hadde, de gode opplevelsene, de solfylte sommerminnene... Jeg vil, og som nevnt, jeg bryr meg ikke så mye om at de ikke er politisk korrekte lenger.
Jeg vil presentere gode bøker for barnet, så får de være av ny eller gammel dato.
For en fireåring er Karsten og Petra-bøkene suverene. Godt likt av barn og voksne. Barn vil som kjent gjerne høre samme historie, lese samme bok uendelig antall ganger, veldig ok når boken har litt voksne nyanser også. Nå er det boken om Ole Aleksander filibom-bom-bom som ligger klar. Trykket i Oslo i 1955. Senere blir det Pippi og Ole Brumm (A.A.Milne). Historiene er like gode i dag.
Gi barnet ditt en god bok!
Hei Siri, jeg tenker vi har de samme tankene omkring dette. Jeg er heller ikke så opptatt av om boka er rosa eller blå, men at historien er god uten å begrense. Og jeg tenker at å formidle et tradisjonelt kjønnsmønster nødvendigvis ikke er feil, men at det må gjøres på en måte som ikke begrenser! Jeg synes Aftenpostens artikkel overdrev. Det skapes veldig mye god barne- og ungdomslitteratur her i Norge. Litteratur som vekker oppsikt og vinner priser i utlandet. dessverre skriver norske medier lite om dette. Og det er noe av det jeg tar opp i kronikken til Aftenposten.
SvarSlettMorsomt å oppdage medbloggere som også engasjeres av dette! God helg, Siri!
Mammadamen:-)