Da er vi i gang igjen...

... ferien er over for denne gang og dag 1 på jobb etter ferien er straks over.

Det begynner egentlig kvelden før. Eller ettermiddagen før, faktisk. Jeg hadde en forestilling om et ryddig hus dagen før dagen. Alt ferietøy skulle være ryddet bort og sortert i skittent og rent tøy, de møkkete klærne selsvagt sortert i små oversiktlige hauger. Sekker og bager ryddet bort og friske blomster fra haven på bordet.

Sånn utpå ettermiddagen med to uker gamle aviser litt rundt omkring, et par kaffekopper på stuebordet og limt til min elskede sjokoladebrune acer one, kastet jeg en tanke til den uutpakkete bagen min og syntes nok at jeg burde ta en haveinspeksjon og legge frem rent og nystrøket tøy til første arbeidsdag etter ferien. Vel, sofaen hadde også savnet meg etter ferien og trengte definitivt kos. Med en vannkopp-sønn og en mann som skulle bruke en ferieuke på nå ikke så sykkeltur-klare sønn, hadde jeg uansett bare meg selv å tenke på Og du verden for en prokastinerer jeg kan være!

Klokken 05 ringer klokken. Og nei, jeg står ikke opp i sommerhuset for å tusle en nattlig tur på utedoen med håp om å se en bambi... det er faktisk vekkerklokken som sier jeg skal ta meg en tur på jobb.
Ja, det er bare å adlyde. Dusj og morgenavis og frokost med kaffe. 
Og jobb. Og her er det mengder å gjøre.

Først må kroppen forstå at det er jobb å utføre. Og det er i og for seg greit. Etter noen år på samme arbeidsplass klarer jeg fint å utføre arbeidsoppgavene mine, skulle nå også bare mangle.
Men alt det andre da... 
Klokken 09 er det ikke lang frokost med hele familien og nykokte egg.
Klokken 11 er det ikke sveler til et formiddagsmellommåltid. Og ingen ba meg på kroneis med jordbær sånn til tokaffen. 
Jeg måtte sitte inne i dag og se på finværet utenfor og lurte på hvordan båten skulle få luftet seg. Automatisk flåttsjekk med jevne mellomrom og vips var arbeidsdagen over. Jeg kom hjem til en middag som sier at høsten er en ny start og at kostholdet nok kan trenge en revisjon.

Og mens jeg sitter her og spiser en diger skål med bringebær og skriver, kjenner jeg etter om det også skulle hende seg at treningslysten er tilbake. Nuvel, så har ikke skjedd riktig enda. Må ikke starte for brått heller. Men i morgen kanskje?

Høstterminen nærmer seg. En god del av ferien er over. Men det er ikke verst å jobbe heller. 
Kornet begynner å bli gult, bringebærene er usigelig gode... 
Og i morgen er det dag 2 på jobb etter ferien. Jeg er fortsatt brun, jeg gikk nettopp gikk barbent i gresset, har enda ikke begynt med strømper og lange bukser, så det skal gå kjempebra!