tirsdag 7. september 2010

Lesetrening

Min gutt er flink til mye. Å tegne er ikke en av dem. Heldigvis har han en svært velutviklet fantasi, så den enkleste strek på et stort ark har derfor ofte en lang og komplisert historie og forklaring. Siden hans foreldre er lesehester og vi gjør alt vi kan for å dytte det nedover en generasjon, besluttet vi at barnet må lære å lese. Om han ikke kan tegne, så kanskje han kan skrive bokstaver? Bokstaver var forøvrig kjempespennende ved to og tre års alder, helt til han oppdaget tallene...

I alle fall, vi satt noe mer systematisk i gang. Vi leste begge foreldrene tidlig, så dette er overkommelig. Så var det dette med hva man kaller bokstavene da. Å, så lett det er å si emm og ærr og ess fremfor m og r og s. Men vi prøver. Og prøver. Og ungen staver seg gjennom og kan alle bokstavene og kan stave hele familiens navn ved middagsbordet. Vi utvider reportoaret og han forteller villig vekk hvilken bokstav alle dyrene begynner med. Helt til vi kommer til det store grå dyret...
"Hvilken bokstav er elefanten sin?"
"L"

Ok, i morgen får vi prøve igjen. Å si l og m og p og k. Og ikke ell og emm og pe og kå.


(kjenner du igjen figurene øverst?)

6 kommentarer:

  1. Ah, det er en utfordring det der. For ikke å snakke om stumme bokstaver i navn. Bestefaren til snuppene våre heter "Arild". Prøv å forklare 5-åringen hvor den d-en kommer fra...

    På skolen (i alle fall her) skiller de mellom bokstaver og bokstavlyder. Mens bokstaven heter ærr, er bokstavlyden rrrr.

    Her i gården kunne forresten eldstejenta helt plutselig lese. Hun var tidlig opptatt av bokstaver. Kunne alle. Kunne stave navn. Men plutselig en kveld vi satt og leste i en bok spurte jeg henne, som vanlig: "Hva heter den bokstaven?". Hun svarte. "Kan du lese det ordet?" spurte jeg. Og plutselig legger hun i vei og leser flere setninger i slengen! Tror du jeg fikk hakeslepp eller? Jeg hadde opplagt sovet i timen, for jeg fikk ikke med meg tidspunktet da hun plutselig knekte lesekoden.

    SvarSlett
  2. Aaa... bokstaver og bokstavlyder... det var lurt. Kanskje ikke så rart dette skal begås av utdannet personell og barnet skal være halvannet år eldre (iflg normalen).
    Men jeg forstår godt at første bokstav i elefant er L, jeg... klart det, hva skal det ellers være?

    Men ref min tidligere post med Astrid Lindgren-sitat - leselyst og leseglede er en skatt som skal dyrkes og tas vel vare på.

    SvarSlett
  3. (kjenner du igjen figurene øverst?)

    Er ikke det Fiffi og Foffo (eller noe sånn), da?

    SvarSlett
  4. Ah - endelig en i samme årgang som meg selv. HP er vinner av heder og ære :-)

    SvarSlett
  5. Fifi og Fofo husker jeg også. Og at vi lærte I først. Så S, O, L, A, osv...Gørrkjedelig hvis du allerede kunne lese;)

    SvarSlett
  6. Ja, gjett...! Jeg hadde gått på skole i England et år og kunne lese og skrive både norsk og engelsk og syntes nok generelt at skolen var litt kjedelig. Men de var jo søte de små rosa og blå med stripete genser.

    SvarSlett