torsdag 30. september 2010

Tilsidesatt pappa

Jeg har på et eller annet tidspunkt meldt meg eller skrevet meg på noe som gjør at jeg innimellom får Lilleborgs reklameblekke Plusstid. Skal ikke gå nærmere inn på det magasinet/reklamen, men jeg blar nå gjennom det. 
I dag fikk jeg nummer 3 dette året og inni der blant all reklamen og skjønnlitterære beskrivelse av Lilleborgs produkter finner jeg Pappahjørnet. Denne gangen (eller kanskje hver gang?) forteller Trond Eirik Eide om hvordan han blir tilsidesatt som pappa. Han er samboer og kjenner seg sår over at han ikke blir inkludert som far. Det er mor sitt barn som for eksempel får barnehageplass.

Jeg har en gutt på snart fem år. Jeg har aldri fått brev til meg som gjelder ham. Jeg og faren hans er gift og har samme adresse. Alt som har vedrørt ham har kommet til ham ved navn eller til hans foresatte. Dette er vedtak fra NAV, tildeling av barnehageplass, brev fra helsestajonen... alt kommer til hans foresatte.

Hvordan er dette hos dere? Er barnet sin egen person, er far tilsidesatt og mor favorisert?
Er det forskjell på samboere og gifte? Hva når barnet har to adresser? Dvs bor to steder? Er det ulik praksis fra kommune til kommune?


Jeg ble litt i stuss her - opplys meg. 

5 kommentarer:

  1. Vi får også all post til barna adressert til "foresatte". Men dette er nok fordi vi er gift. Så lenge foreldre er samboere er det "mors barn".

    SvarSlett
  2. Når det gjelder foreldre som er skilt så kommer brevet hjem til den av foredrene som barnet har sin bostedsadresse hos. Så da er det i utgangspunktet ikke snakk om direkte diskriminering av hvem barnet er sitt.

    SvarSlett
  3. Jeg trodde i min naivitet at barnehage, skole etc ikke "brydde seg" eller hadde noe med hvem som er mor og far - men at de er informert hvem som har ansvar - omsorgen - er den foresatte.
    For eksempel er jo fosterbarn plassert hos ikke foreldre og da er de foresatte. Så derfor finner jeg egentlig denne fornærmete pappaen sin historie litt overraskende.
    Man lærer stadig nye ting :-)

    SvarSlett
  4. Det har jeg faktisk ikke tenkt over - vi får vel flest brev og sånn adressert til våre barns foresatte, ja.

    SvarSlett
  5. Hmm tenk å være far å henge seg opp i sånn da... Da har han vel ikke mye å tenke på i hverdagen spør du meg...;)

    SvarSlett