... eller? Jeg kan umulig ha vært den eneste som holdt på å kjøre av veien eller sette kaffen i vrangstrupen til NRK-nyhetene i dag om antall timer barn er i barnehagen?Saken kan du lese om her, og handler om at barns tid i barnehagen er økende. Ok, det kan være så. Og at mange barn er i barnehagen flere timer enn voksne har lov til å jobbe, stemmer nok også.
Men vinklingen på saken var intet mindre enn ufyselig. Der sto pyskologen med pekefingeren (det var radio så jeg så den strengt tatt ikke, men jeg hørte den!) og fortalte om alle de dårlige stoffene femtenåringer hadde i blodet som de ikke skulle ha, og dette var pga lange barnehagedager. Det avstedkom atferdsproblemer. Og tenk dere, mens politikere drøfter 6-timers dag for de voksne, så bruker de samme voksne barnehagens åpningstid maks. Tenk det!
Jeg kjente jeg ble uvel. De første to og et halvt årene vi var i barnehage, var barnet mitt der en vanlig voksen arbeidsdag pga åpningstiden. Fordi begge vi foreldre har svært fleksible og velvillige arbeidsplasser, gikk det i hop på et vis. Det gjør det i dag også, i en stor barnehage med 7-17-åpningstid. Vi har korte reiseveier, men du skal jobbe rimelig midt i barnehagen om du ikke skal ha noe reisevei.
Kanskje 6-timers dag ikke er for at foreldre skal på spa etter en arbeidsdag, men for at man kan komme seg tidligere hjem og ta vare på barnet sitt selv...? Hva tror du om det? Jeg kjenner ingen som ikke ønsker å bruke mer tid sammen med barna sine. Men det betyr ikke at barnehage er feil. Eller SFO pakket rundt skoledagen når den tid kommer.
Jeg vokste opp med 70-tallets pedagoger (som sørget for at det fortsatt for noen er et skjellsord) - men jeg vet jammen meg ikke om dagens psykologer er noe bedre hva kommer til nedlatende besserwisserholdninger.
Og spar meg for at småbarnsforeldre "bare kan jobbe redusert i en periode mens barna er små". Nei, alle kan ikke det. Og nei, alle kan ikke flytte ut til et lite hus i skogen uten strøm og nettverk. Og nei, ikke alle barn vil komme til å ta skade av det som i dag er normal barnehagetid.
Jeg har ikke dårlig samvittighet som mor. Bekymringer ja, men ikke så dårlig samvittighet. Men jeg vet at mange har det, jeg vet at mange sliter og er konstant på feil sted og klarer simpelthen ikke være tilstede i nuet. Jeg synes dagens utspill var enda et råtten ball i fanget på den allment dårlige samvittigheten mange har. Takk skarru... meg ha!
Ja, vi hadde de samme tankene på morgenen i dag! Og da jeg kom på jobb tok jeg frem kalkulatoren, dvs jeg hadde vel gjort unna regningen i hodet allerede, men måtte dobbeltsjekke i håp om å komme litt bedre ut. Jeg har ofte dårlig samvittighet. Jeg synes toåringen er for lenge i barnehagen. Ja, selv om vi alltid henter i god tid før stengetid halv fem så blir det omtrent som en heltids arbeidsuke. Vi har også faktisk gjort store endringer i livene våre for å få det til slik. Mannen min skiftet jobb for ett år siden til en mye mer fleksibel jobb, og jeg begynte i ny jobb nå i høst med mye kortere reisevei og mindre overtid. Vi stresser lite i vår familie, og så godt som all fritid tilbringer vi sammen (min sosiale "alenetid" er på internett;). Og vi tenker at vi er heldige som har fått til hverdagen vår slik som nå. Vi er nemlig typisk A4-mennesker som gjør oss best i faste jobber og i, nyere, hus som trenger lite vedlikehold.
SvarSlettOg når jeg kikker rundt meg ser jeg mange som virkelig sliter med å få hverdagen til å gå opp. Jeg synes det er viktig allikevel å snakke om barn i barnehage og hvor lenge de er der, men ikke isolert. Dette er en samfunnsutvikling som henger sammen med en stadig økende institusjonalisering av det norske, og andre vestlige, samfunn. Store overskrifter som dette gir bare dårlig samvittighet, intet annet ... Jeg mener vi må trekke inn en rekke andre faktorer slik du også er inne på for å gjøre dette til en interessant og givende diskusjon!
Mammadamen:-)
Siri, nå har jeg nesten lyst til å komme sørover og gi deg en klem! Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg blir sprø hver gang noen forklarer meg at alle småbarnsforeldre kan jobbe redusert, det er bare å selge huset, kjøpe en dødsfelle av en billig, liten bil og leve på luft og kjærlighet til ungene begynner på skolen. Jeg får spader!
SvarSlettOk da, vi kan helt sikkert omprioritere. Gjøre noen små justeringer. Men jeg tror ærlig talt ikke det er spesielt bra for ungene å være hjemme sammen med en mamma eller en pappa som har gjort grep de ikke trives med heller. Hvilke atferdsproblemer kan det gi? Jeg kunne aldri vært hjemme mer enn det første permisjonsåret. Derfor sender jeg ungene i barnehagen. Men det gjør meg vel ikke til en dårlig mor? Vi skal ikke glemme at det er forskjell på både barn og voksne. Og på barnehager. Det som passer for noen passer ikke for alle.
Nei, jeg tar slike undersøkelser litt med en klype salt. For det skrives jo også i saken at barnehagebarn kommer heldigere ut enn barn som ikke går i barnehagen på enkelte områder, som for eksempel språkutvikling, modenhet i forhold til skole og lignende.
Nei, dårlig samvittighet har vi nok av. Jeg har ikke tenkt til å la denne undersøkelsen legge stein til byrden. Men som Mammadamen sier, det er en viktig diskusjon, tross alt.