 |
| Hope, av Daphne Brissonnet |
Jeg mener overhode ikke at man ikke skal få snakke om ting. Å høre med andre om man er urimelige i forhold til skolen, av og til spe på med et hjertesukk, det er såklart lov. Men gnaging på gamle bein om det samme, hver dag og hele tiden, ispedd tunge sukk... nei, ikke lov.
Folk som hver da klager på jobben sin; gjør noe med det (skaff deg en ny) eller slutt å klage.
Været; det er ikke noe å gjøre med. Ta på røde gummistøvler og plask i sølepytter. Ja, det regner mye for tiden og ja, jeg blir også drittlei - men hva kan jeg gjøre? Ingenting, og jeg trenger all energien min til andre ting. Tenn et lys, ta på en gul genser og "suck it up".
Lev livet i den hverdagen og med det været du har - ikke hvordan du skulle ønske det var!
I dag skinner solen forresten fra skyfri himmel. Deilig temperatur og herlig vær. Kos deg!
God helg!
Enig! Mange liker å klage. Prøv å se det ålreite i hverdagen:)
SvarSlettFolk sløser bort mye god energi på negativt fokus, men det er krevende å snu tankegangen.
SvarSlettSutring og jamring er vanvittig utmattende.
Ønsker deg en god dag! :)
Nesten enig, Siri. Men man skal vokte seg vel for å bagatellisere andres utfordringer. Været er en ting. Men hverdagen, enten det er jobb eller forhold på privaten, er noe annet. Å gjøre noe med situasjonen er kanskje ikke så lett som det du skisserer. Kanskje prøver man å ta tak i egen jobbsituasjon for eksempel, men uten å lykkes? Kanskje får man ikke gehør hos leder? Samtidig søker man etter ny jobb, men får det ene avslaget etter det andre? Det gjør noe med selvtilliten til et menneske.
SvarSlettJeg syns det er sterkt å si at du hater sutring og klaging. Litt respektløst overfor andres problemer. Vær heller takknemlig for at du selv har det fint i ditt liv. Å bruke energi på å irritere seg over at andre ikke møter utfordringer på samme måte som deg har vel strengt tatt ikke så mye for seg? Vi mennesker er ulikt skrudd sammen. Sånn er det bare.
La meg si det sånn at når man omgås mennesker som ALLTID klager på været og til og med klager på sol i øynene når regnet endelig gir seg, så kan du si at sånn sutring hater jeg. Hvis jeg er misfornøyd med noe, må jeg gjøre noe med det. Enten finne en måte å leve med den på, eller la være å gå. Jeg skal i hvert fall IKKE forsure andres hverdag med å aldri kunne snakke om noe annet.
SvarSlettJeg velger i hverdagen å distansere meg fra mennesker som jeg ser som sutrete. Og når folk henger over meg for å fortelle meg hvor lei de er regn for tredje gang den uken og det fortsatt er tirsdag, så...
Nei, allting er ikke så lett alltid - jeg sier ikke det - men noen er jaggu meg verre enn andre.
Hvis jobblokalene er kalde HVER dag, kanskje man kan ta på seg en ekstra genser - siden det er HVER dag. Eller skal man insistere på å gå i t-skjorte og ikke snakke om noe annet enn at det er kaldt?
Jeg har det ikke mer fint i mitt liv enn andre. Men jeg har blitt veldig bevisst på folk som bevisst/eller ubevisst sutrer.
En skulder og en kveld for noen som har det vanskelig, har jeg alltid. Men sutring og generell klaging, haaaater jeg.
Amen!! (eller noe...)
SvarSlettBlir og relativt oppgitt (og i dårlig humør) av syting, spesielt over det vi ikke kan gjøre noe med. Jeg elsker de høstdagene som er som den i dag, og prøver å nyte de andre, gjerne under et pledd, med levende lys og godt selskap :) Hvis alle bare prøver å se litt positivt på ting, så blir jo alt så mye mer positivt :)
Liv-Inger
SvarSlettKlaging og syting er en uting. Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man gir uttrykk for det. Jeg synes det er bra å skjerme seg fra folk som har en negativ innvirkning på en. Det handler ikke om å ikke anerkjenne deres vondter, men å sette grenser for en selv.
Unger som syter, sutrer og klager blir bedt om å snakke tydelig og forståelig. Det synes jeg er rimelig.
Jeg forstod Siri som at det er hverdagsklagingen om uviktige ting som irriterer henne. Jeg skjønner det veldig godt.
Jeg er fullstendig enig med deg Siri!
SvarSlettSutring og klaging hjelper ingen.