Å beskytte oss selv og ikke minst barna våre på nett. Å verne om barna våre sine privatliv, beskytte dem mot det vi ikke vet hva er, det er jo vår fremste oppgave som foreldre. Vi glemmer bare litt for lett at dette også gjelder nett.
Jeg er også bevisst på publisering av bilder av barnet, selv om jeg skriver navnet hans og i og for seg hvor vi bor og at det ville være så enkelt for dem som vil å finne ut hvem vi er på ordentlig.
Langt-borte-bilder på akebrett eller innpakkete bilder med dresser og hjelm er egentlig en hvilken som helst unge. Jeg legger heller aldri ut bilder av andres barn uten godkjenning, og som Elisabeth skriver, bakhoder og hender er gode illustrasjoner.Ubevisst har jeg også skrevet langt mindre om migrene enn jeg hadde tenkt. Barnemigrene, fortrinnsvis. Fordi det innebærer en situasjon hvor barnet mitt er ekstremt sårbart. Og selv om det er han virkelighet, så betyr ikke det at alle andre må ha alle detaljer om det. Jeg tenkte meg lenge om før jeg skrev innlegget om NAV - og drøftet det med min mann - snakk om utlevering av barnets små utfordringer. Men likevel. For sakens skyld, mente jeg det var viktig, og brukte oss som et bilde på at noe her i samfunnet faktisk funker. det betyr mye for oss å få frem den siden også.
Ofte har jeg tenkt på alle de bilder som blir lagt på Facebook, for å dra saken litt videre. Og jeg må si jeg blir overrasket over hvor mange barn av bekjente, som er langt under FB-aldersgrensen, som legger ut det jeg (min snerpe) kaller utfordrende. I tillegg har de ikke beskyttet profil så jeg kan kikke på bilder, navn, adresser etc uten å være venn med dem en gang. Dette er tydeligvis noe som Datatilsynet ikke når frem med hos foreldre.
Vi har et ansvar - for oss selv og barna våre. Og som jeg lærte i HV på en øvelse en gang;
Det at du er paranoid, betyr ikke at noen IKKE er ute etter deg...
 |
| Ikke så gjenkjennelig og svært beskyttet - dog i anledning juleavslutning, ikke Datatilsynets advarsel. |
Helt enig med deg. Barn er sårbare og må beskyttes. Det legges ut mange rare bilder på både facebook og blogger. Jeg har ofte i tankene om barna mine vil godta publiserte bilder når de blir voksne.
SvarSlettI 6. og 7. klasse har jeg undervist elever i nettvett. Flere av dem blir overrasket over regler og konsekvenser ved å legge ut bilder.
Jeg har allerede snakket med min 4. klassing om dette.
Er så enig med deg. Selv bruker jeg fiktive navn på bloggen, da jeg ellers ville vært altfor utleverende på vegne av egne barn.
SvarSlettHar lagt ut noe på facebook tidligere, men kun venner har innsyn, og bare uskyldige bilder- skriver heller aldri negativt om unger eller andre jeg kjenner for den saks skyld der.
Men ellers er vel mediet såpass nytt at vi rett og slett trenger en modning for til fulle forstå konsekvensene av hva man poster? Ser jo utrolig mye rart!
Viktig innlegg dette!
Ha ellers en fin uke!
Veldig enig i det du skriver. Selv syens jeg at det er påfallende at de fleste av oss "mammabloggere" som skriver ganske anonymisert, er relativt voksne. Blant de som velger å dele private og initme detaljer om seg og sine barn, er det påfallende mange tidlig i tjueåra. Jeg tror vi ser et ekstremt raskt generasjonsskifte ift hva som anses som privat og ikke, og lurer på hva slags konsekvenser det vil få for de som vokser opp i dag.
SvarSlettSå sant, så sant. Samtidig synes jeg de fleste bloggere virker utrolig bevisste og holder seg godt innenfor grensene for hva jeg mener er akseptabelt.
SvarSlettSamtidig synes jeg det er på sin plass å få en påminnelse med gjevne mellomrom. Det jeg er mest skeptisk til er folks bruk av Facebook. Der kunne jeg godt tenkt meg en større diskusjon.
Ønsker deg en super dag!
Carina ;-)
Samtidig, Hilde, viser undersøkelser at 40 + ofte er mest slepphendte på fx Facebook. For vi kjenner ikke kraften og effekten ev nettet, vi er ikke vokst opp med det (snakker for min egen alder...) og noen av oss er skrekkelig klønete.
SvarSlettOg veldig stolte av de søte små og de nye koppene og så er vi i gang...
Dette er en viktig debatt. For selv om mange tar bevisste valg når det gjelder hva de de deler av informasjon om barna, så er det dessverre mange som bommer grovt.
SvarSlettVi er sikkert flere som kjenner at vi har bevegd oss i grenseland noen ganger. Er den historien vi refererer til generell nok? Eller burde den ha vært holdt unna bloggen, av hensyn til den lille vi forteller om? Å reflektere er viktig. At vi vurderer de valg vi gjør. Du gjør nettopp det, Siri. Du tenker på konsekvensene. Fortsett med det! Du har en kanonfin blogg!
Godt skrevet! Og ja, det er viktig å være litt småparanoid. Og samtidig vite at det faktisk er greit det vi gjør. Jeg tenker masse på formen jeg har i min blogg, og føler jo at jeg er dristig i forhold til de fleste andre fornuftige bloggerne på vår alder.
SvarSlett