Trivial Pursuit

TP er en yndet aktivitet her i huset som vi bedriver så altfor sjelden. Gleden var derfor stor da vi seks voksne dannet lag og satte oss og spilte i nyttårshelgen. Femår ville selvsagt være med. Vi jukselot ham være med, men voksne skal aldri gjøre sånt. Ungen er glup han, så han holdt orden på tur og brikker, så det var bare å slippe ham inn. Det inkluderte selvsagt å lese spørsmål.
Han tar et kort, spør "hvilken farge var det nå igjen" og stiller spørsmålet:
"Hvorfor kvekker frosker (yndlingsdyret mittI)"
Senere følges det opp av andre imponerende intelligente spørsmål. Stilt med like stort alvor som første gangen.
Og så skal det svares på spørsmål som stilles han. Her stiller foreldrene villig opp og spør om alt fra hvor besteforeldre bor og hva slags biler de har og femår blir tiljublet for hvert riktige svar.
Og fyren får dilla.
Så etter dette har vi svart på "hva slags mat spiser vi tirsdager" - mer diffuse "hvilken dukke feiret bursdag" - hva sparker man ballen inn i når man spiller fotball" osv. Noen spørsmål har vært skikkelig ordentlige og andre har vært mumlende halvkopier av tidligere voksenstilte spørsmål. 

Jeg må si dette er en god egenskap; det å kunne sitte etter middag og spille et spill sammen. En femår som vil være med de voksne og som sklir rett inn på deres premisser. En som lærer seg å vente på tur, trille terning og flytte riktig. Vi skal anskaffe en juniorutgave. Lokale og hjemlige spørsmål holder ikke mange runder til. Ikke skal vi undervurdere ham heller. Her skal det brynes.

Godt spill og snyteri!