tirsdag 18. januar 2011

Avvenning

Vi driver med avvenning av barnet vårt. Dvs. jeg driver med avvenning. Far er spilt ut på sidelinjen. Dette er ikke hans sak. Vi driver med avvenning av pupper. 
Ikke pupp som i amming. Ungen skal begynne på skolen til høsten, det får virkelig være måte på.
Men pupp som i pupper som i kos.

Min sønn brukte aldri noe særlig smokk. Når skulle han brukt den? Han hadde jo en pupp i munnen omtrent hele tiden i sitt første leveår. Han var fullammet til 8-9 måneder og siste supen var da han var 16 måneder og mor ble syk. Brå avslutning, men han ble venner med meg igjen. Eller - puppene.
For å dempe traumet ved at jeg plutselig forsvant med pupp og det hele, fikk han fortsette å ligge inntil og være mammagutt.
Og så har liksom tiden flydd da... ingen smokk, men liker å ligge inntil. Og pupp er fint og bra og han er en ordentlig kosegutt og svært bevisst på at mamma har fine pupper.
Siden vi har samsovet og fortsatt har plass i sengen en svært sen natt og tidlig morgen så er vi liksom en trehodet klump, særlig i kalde netter som vi har hatt i vinter... og så var det denne puppen da... nå har han oppdaget at maven er like myk... men...

Vi gjorde en avtale til femårsdagen. Da var det slutt.
Dagen etter skulle han slutte når han ble 12. Og siden har forslagene haglet for hvert avslag; 7 år, 10 år...
Hva skal man da gjøre?
Ikke kan man sende puppene til Kabelsatan og kisten hans. Ikke kan jeg sende dem med nissen (som var naboen og de har nok det de trenger). Ikke kan jeg henge dem på noe smokketre på et senter...
Og så vil man ikke være streng heller. Med babyen som nettopp fikk sin første tann...nei, som har begynt å få løse tenner.
Hm.
Sånn går nå dagene for en småbarnsmor. Høyyhalset og streng.

6 kommentarer:

  1. Dette virker som en ordentlig utfordring for både deg og ham. Du må nok frem med en saftig premiering:-)

    SvarSlett
  2. Lykke til med utfordringen! Som Benedicte skriver - kanskje en saftig premie er tingen!!!
    Ha en fin dag :o) Snakkes/mailes plutselig.
    - Klem -

    SvarSlett
  3. Ikke så greit det der. Puppene er nå en gang der de er, og der er de ganske tilgjengelige. Min sønn var en "tafser" i unge år. Han satt med hånda nedi der når han skulle kose, det holdt han vel på med til han var tre år eller noe. Husker ikke helt hvordan jeg fikk ham av - men høy hals/tilkneppet skjorte er sikkert tingen. Og så må man sove på magen om natta... Lykke til!

    SvarSlett
  4. ajajaj... hadde nok sovet med bh og/eller t-shirt...

    Her har jo barnen kommet på rad å rekke så de små har fått gi glipp på koset ganske fort. Førstemann brukte smokk, ikke no 2 og 3, og den avvenningen kom til litt i sinne at nå er det nok. To kvelder med tårer så var han stolt som en hane at han sluttet. ;)

    Dere får lykke til!

    SvarSlett
  5. Det går seg til. Joda, premier er vurdert, pysj sover jeg med når det er kaldt, men små hender finner veien... Verste er at vi ikke våkner noen av oss omtrent - det går på vane alt til slutt.
    Det er også fristende å sove en halvtime lenger i helgene hvos han får ligge helt stille med hånden på huden... innrømmer det.

    Jaja, det går seg til etterhvert. Kosegutter er nå en gang veldig myke og varme og man vet ikke hvor lenge det er før man er verdens teiteste og sånn, så bare slipp puppen, gutten min, så skal du nok få kos :-)

    SvarSlett
  6. Jeg både kjenner meg igjen og forstår godt at dette er en utfordring! Jeg ammet min helt til han var to. Etterpå klarte jeg å flytte oppmerksomheten fra brystene ned til magen. Han elsker nå å ligge med hodet inntil magen min ... dog ikke så lett lenger siden den er voksende:)

    Lykke til! Kjenner meg godt igjen i valget mellom å sove lenger eller være streng også ...

    SvarSlett