 |
| KaninKJøtt |
Å si R er ikke så lett for alle.
Og da var ungen i mål, liksom.
Min unge er i mål.
Han kan si R.
Men...
Ungen sier skjøtt og skjino.
Da er han ikke i mål likevel.
Etter mine begreper.
Vi korrigerer.
Og korrigerer.
Han tar instruksjoner.
Til neste gang.
Og alle artiklene jeg har lest om dette de siste 10-20 år om språk i endring, begynner plutselig å få mening.
Er det virkelig så vanskelig å si KJ-lyden?
Jeg nekter å tro at en unge som sier under med tydelig D fordi halve slekta er fra Sunnmøre, ikke kan det.
Og lat får han ikke være.
Mulig jeg er gammeldags.
Men det heter KJøtt og KIno - for ikke snakke om KJede.
(vi øver også på forskjellen på øyne og øyer - mor er visst ei ordentlig pirke...)
Jeg har en unge som ikke uttaler bokstaven Y hvis den finnes inni et ord. Er det den første bokstaven, greit. Alt etter det går bare ikke an å få henne til å si. :)
SvarSlettHva sier hun da?I? Eller ikkeno? Det meste går seg til, bara litt xtra masing underveis.
SvarSlettOhoi, kjenner til det der ja... Og for å legge til elendigheta: ska'kke, må'kke, vi'kke, ha'kke... Men, øvelse gjør mester (og det samme gjør pirking fra mor).
SvarSlettKj-lyden er jo på god vei ut...Vi får prøve å holde på den så lenge vi kan, men om en generasjon eller to er den nok helt borte...
SvarSlettPia har nok rett. Dessverre. For ungene har mistet kj-lyden, uavhengig av dialekt. Selv syns jeg det er helt pyton å høre på denne nye lyden, men det hjelper liksom ikke. Jeg kan rive meg i håret og tviholde på den, men den ryker uansett. Tror jeg.
SvarSlettGOdt å høre at vi er flere pirker. Selv ville jeg nesten gråte da jeg så et skriv fra skolen med x antall da-/når-feil for eksempel. Et annet case. Men trist med mangel på språklig bevissthet, tenker jeg.
Jeg har jo hørt lenge at den er på vei ut. Men jeg vil ikke akspetere det helt riktig enda.
SvarSlettSlurveprating har vi faktisk mye av her, hele stavelser suges inn i hverandre. Og da er det ikke pirk som gjør at vi ber ham gjenta hele ordet, men fordi vi ikke forstår.
Liv- Inger - jeg blir GAL av slike skrivefeil og legger på trist når det kommer fra barnehagen. Syner deg med oppgitthet med tilsvarende fra skolen der ungen faktisk skal lære sånt...
Deler ditt syn på kjøtt og kino, ja:) Blir like gal av det som av orddelingsfeil ... Men har også lest litt om kj- og sj-lyder, og noe kan tyde på at for noen er det vanskeligere enn man tror ... Lykke til videre på kj-veien, Siri!
SvarSlettEnig, når skolen sender ut skriv med dårlig språk og grammatiske feil, da blir jeg bare trist. Dette var til og med et hefte i norsk, med små saker om Nansen og Amundsen. Argh!
SvarSlettJeg har en utfordring til deg inne hos meg, Siri :-)
Det er sant at noen kloke hoder har bestemt seg for å tro at Kj- og Skj-lyden blir borte i løpet av noen år. Det kan også virke sånn når man hører på ungdom som har bestemt seg for å opponere mot foreldregruppa som ikke liker at de snakker "barnespråk", og i noen tilfeller tror jeg tilogmed noen unge damer tror de blir mer søte hvis de snakker som små unger... Men vi som har tro på å lære ungene å snakke hjemmefra, vi som har tro på et variert, rikt norskt språk, vi gir vel ikke opp?? For min del har jeg tatt det et hakk videre, og retter på elevene i skolen også, og går ikke på den med at "det er jo dialekta vår, jooo"... Jeg har lest ordbøker så det griner, og ikke i hverken norsk bokmålsordbok eller nynorsk ordbok finnes sideformen som uttales sjøtt eller sjylling. Jeg er så enig med deg, Siri! Lær ungene å snakke rent før de når skolealder, så sitter det best.
SvarSlett-fix.
Det er viktig å gi korrigering og rettelser på språk, tror de små glemmer ofte når de først har en uvane (eller 10)
SvarSlettMen du Siri - det bilde var vemmelig, fikk ikke akkurat lyst på et grillspyd nå. ;-)
Kaninragu? Nam... hehe...
SvarSlettGodt det er støtte å hente i de brede lag.
Jeg er forresten i generasjonen meed flere Kjetiler og Kjerstier i klassen. Må være frustrerende å høre at navnet sitt ikke blir uttalt riktig.