onsdag 2. februar 2011

En halvtime


Jeg holder fast på at tidsklemma er ikke noe for meg. Jeg orker ikke forholde meg til det. Vi får hverdagen til å gå i hop og spiser grønnsaker til middag og har det noenlunde rent, dog med hjelp utenfra av og til.
Tanken på kjøring til hundrevis av friditdsaktiviteter og måtte sette egne ting på hold i ti år, gjør meg kvalm og vi velger bort det.
Ok, jeg ser at det hjelper å ha ett barn å forholde seg til, og ikke tre-fire med ulike interesser og alt det der. Men jeg tror likevel at man til en viss grad i hvert fall, kan styre litt selv. 
Så skjer det ting i hverdagen som tar fra meg en halvtime. Det er da jeg oppdager at en halvtime kan være veldig mye. En halvtime suser avgårde når man er på cafe eller spiser sjokolade, men når det gjelder grønnsaker til middag så er en halvtime mye.
Er jeg lite fleksibel og dramatisk? Mulig. Men jeg har fått halvtimen tilbake og igjen ble det balanse i hverdagen.

6 kommentarer:

  1. Man styrer mye selv, det er sant. Men på et eller annet tidspunkt kan man ikke velge bort fritidsaktiviteter. Eller kan og kan. Vi ønsker i alle fall ikke det. Vi syns tvert imot det er viktig at ungene får være med. De blir del av et fellesskap. Det samme gjør vi voksne. Vi velger å engasjere oss, på enten trener- eller styrefronten. Vi liker det! Jo, det blir stress enkelte ettermiddager, særlig når aktivitetene begynner kl. 17. Men så har ikke ungene noe på plakaten hver ettermiddag da. Heldigvis. Tirsdagene og fredagene har ingen noe som helst. Onsdagsrennen går over bare ni uker. Så det går i hop :-)

    Er forresten helt enig. En halvtime er jo en liten evighet - i den rette settingen!

    Ha en fin kveld, Siri!

    SvarSlett
  2. En halvtime er kjempemye om ettermiddagen. Etterhvert som ungene har vokst til, har det blitt ulike fritidsaktiviteter. Jeg er den første til å innrømme at ettermiddagene blir mer hektiske, på den annen side vil jeg jo at de skal få holde på med det de virkelig har lyst til - og ikke fordi "alle andre er med." (selv om det sosiale er viktig) De må brenne litt for det, med andre ord. Og da kjører a mor rundt omkring på Romerike. To dager i uka har vi helt fri. Og det er godt det og!

    SvarSlett
  3. Går det ann å velge bort fritidsaktiviteter, lurer nå jeg på?
    Her vi bor kan vi velge og vrake i ulike tilbud.
    Jeg leste akkurat at fritidsaktiviteter kan gjøre barn flinkere på skolen. Da bør selvfølgelig aktivitetene være lystbetont og ikke stressende for barnet. Noen av de flinkeste elevene jeg har på skolen driver med minst to ulike aktiviteter på fritiden. En sammenheng? Jeg tror ja.

    SvarSlett
  4. Jeg glemte å ta med den sosiole delen. Barn får bedre selvbilde og klarer seg ofte godt i venneflokken ved å mestre ulike idretter, instrument og så videre.

    SvarSlett
  5. Jeg mener ikke at barn ikke skal drive med fritidsaktiviteter. Håper ingen misforstår meg der. For det mener jeg ikke.

    Selv går lilleduden på svømming en gang i uken og dans en gang i uken. Dansingen gjør han selv, svømmingen gjør vi sammen.
    Å hente i barnehagen kvart over fire halv fem er heller ikke ille, jeg vet det godt. Men jeg liker å hente kvart på. Da har jeg også rukket en tur i butikken.

    SvarSlett
  6. Så flotte aktiviteter han går på. Fotball kommer nok også etterhvert...
    Jeg må innrømme at jeg gruer meg litt til høsten. Da er det på an igjen med jobb. Har valgt å kun gå 50%. Må jo rekke alle fritidsaktivitetene til barna:-)

    SvarSlett