 |
| En hard klump med pepperkakedeig, ble av femår kjevlet ut så mye helt selv. Klart han klarer! |
Men så kommer det nedturer.
For stoltheten varer akkurat til det stilles femårskrav. For det må også stilles høyere krav. Om trekvart år er det en vimsete femåring som skal begynne på skolen og allerede nå må kravene skjerpes og kompetansen hans økes.
Det møter motstand. Selvsagt.
Det er ikke nødvendigvis så kjempelett å være voksen alltid heller. Selv vi voksne blir av og til kvalm av krav og mas og vil bare være små og krype inntil eller oppi og bare la verden leve sitt eget liv. Så er det egentlig vanskelig å forstå at en femåring kan få nok av og til også? Ikke egentlig. En femåring er også et menneske, om enn et lite et som har levd ikke så lenge.
Så får man bare skille mellom femåringens "klarer ikke, jeg trenger hjelp" og "gidder ikke, gjør det for meg" - forsøke få tak i hva som biter og fortsette å være så gode foreldre som vi klarer. Og ikke ha dårlig dag på jobb fordi om man har brukt morgenen på å krangle med det kjæreste mennesket man har i livet sitt.
Så sant, så sant. Barn har på sin side en fantastisk evne til å utfordre seg selv og lære, noe man kanskje ikke er like flink til som voksen?
SvarSlettÅ ville strekke seg er en flott egenskap. Utfordringen er også som voksen å se hvordan dette barnet kjemper med viljen og evnen til å være stor - og behovet og lysten til å være liten også.
SvarSlettMan utdannes og vokser som forelder også, hver dag.
Det blir noen kamper, litt krangel, litt dust og teit og sånt. Men så blir det bra igjen. Sånn er det bare.
SvarSlettNeste år er han ikke så vimsete lenger, han kommer til å klare seg fint, skal du se;)