 |
| foto: dittkort.no |
Den allmenne dannelsen hos folk går stadig nedover. Det virker som om folk flest ikke skiller på hverdag og fest, ikke har inne en viss mengde etikette i omgang med folk.
Det hender at jeg deltar i en middag som er av litt mer formell art enn tirsdagsgrøten hjemme. Og i en slik setting er det alltid en eller annen som klarer å dra ut stolen å sette seg før vertskapet eller hovedgjesten signaliserer at det er greit. Den gjennomsnittlige nordmann vet ikke hvordan man utbringer en skål (jeg mener ikke schjkåålll! på julebordet) og mange svarer ikke på invitasjoner.
Hvilket var egentlilg det jeg skulle ytre noe om i dag!
Du får en invitasjon. Det kan være til konfirmasjon, bryllup, tupperwareparty eller en barnebursdag. Uansett, vil de aller, aller fleste invitasjoner, be deg svare på den. Kommer du? Eller kommer du ikke? Enten det er det ene eller det andre, så er det veldig uhøflig (i min verden) å ikke svare. Å ignorere en invitasjon er arrogant og nedlatende. Samme hva du er bedt til, så er det noen som har tatt seg bryet med å arrangere noe, tenke på deg, skrive en invitasjon til deg. Det er helt greit å ikke ville komme, gidde å komme, det kan hende det ikke passer - men å ikke svare, det er undermåls! Visst kan man glemme, man skal tenke på det og så sklir det bare unna. Men det er ikke alltid sånn!
Ja, vi hadde nettopp barneselskap. I invitasjonen sto det "gi beskjed hvis du ikke kommer".
8 barn kom ikke. Og de hadde vi heller ikke hørt noe fra. 8 barn pluss eller minus er betydelig. Det betyr noe i mengden mat og i andre foreberedelser til selskap. 8 barn har ikke fått omgangsyke samme dag... selv da går det faktisk også an å sende en melding.
Det var nok barn, det var ikke det og vi hadde en strålende discobursdag, men jeg satt altså og nok en gang undret meg over at folk ikke kan te seg. Dette var "bare" et barneselskap, men vi opplevde det samme i bryllupet vårt. Selv etter en hyggelig reminder var det faktisk noen som aldri svarte. Så hva er det med oss? Er vi for travle, egosentriske, driter vi i andre, er det oss folk driter i? Skal vi finne oss en ny crowd?
Svarer du på invitasjoner?
Enig med deg! Det er frykteleg irriterande og uhøfleg å ikkje svare. Har opplevd det med barneselskap fleire gongar.
SvarSlettEg gjev alltid beskjed. Har for vane å legge alt inn på kalenderen på mobilen, slik at eg hugsar det eg skal. Kan ikkje fordra å ha gløymt noko, er pliktoppfyllende eg!
Helt enig. Det er en uting å ikke svare. Og ja, vi svarer alltid på invitasjoner. Blir ungene invitert i barneselskap og invitasjonen sier at vi skal gi beskjed hvis de ikke kommer, gir jeg beskjed uansett. Som regel sender jeg en SMS. Takker for invitasjonen og sier at x gjerne vil komme. Og tilsvarende hvis de ikke kan. Takker for invitasjonen og sier at x dessverre ikke kan komme. Syns liksom at det skulle bare mangle. Å ikke svare på en bryllupsinvitasjon er bare helt sprøtt, i min verden. Selvsagt svarer man! Nei, noen skulle vært filleristet!
SvarSlettSelvfølgelig svarer man! Heldigvis skriver de fleste på bursdagsinvitasjoner "Gi beskjed om du ikke kommer" - i sånne tilfeller gir jeg selvfølgelig kun beskjed om det skulle vise seg at poden ikke kan komme. Står det ingenting, sender jeg melding, takker for invitasjon og skriver at poden kommer.
SvarSlett"Større" invitasjoner, som f.eks bryllup, svarer vi ved å ringe.
Jeg forstår så godt dine frustrasjoner. Det er flere ganger jeg ikke har fått avslag.Det er kjedelig å dekke på til mange flere enn det som faktisk kommer. I morgen er det juleavslutning for den eldste sønnen min. Under halvparten av de 25 familiene var påmeldt innen fristen.
SvarSlettJeg liker ikke å passe på voksne folk, men var likevel innom klassen og leste opp hvem som hadde meldt seg på. Det er jo en tilstelning for barna, og da er det ikke deres feil at de voksne ikke tar ansvar. Nå er det flere som har meldt seg på, men jeg går rundt og har vondt av de barna som ikke har meldt seg på.
Godt det er fler som er enige med meg. Jeg begynner jo virkelig å lure på hva folk tenker og hva barna lærer.
SvarSlettI mitt hode er det selvsagt at man svarer!
SvarSlettNår det gjelder barnebursdager har dte blitt veldig utbredt at man skal kun hi beskjed om man IKKE kommer. Det er en hake ved det, de barna som ikke klarer å levere invitasjonen videre til foreldrene....Vi har opplevd at foreldrene ikke vet at barnet er invitert. Så sist gang gikk vi tilbake til at alle måtte gi beksjed om de kom eller ikke. Når vi da forsiktig spurte om "kommer barnet ditt", var det noen foreldre som svarte "ja, h*n kommer, er det ikke sånn at man gir beksjed kun om man IKKE kommer?" Ja, det skal ikke være lett, ikke alle som leser skikkelig heller tydeligvis.. ☺
Ja, det har sklidd helt ut. Jeg tror det har flere årsaker. Når det gjeldet ungene, så mener jeg det er altfor mange bursdager de blir bedt i. En konsekvens av at man må be alle i klassen/alle jentene/guttene. Dermed oppsto denne lettvinte løsningen "svar hvis du IKKE kan komme". Jeg har 3 barn som hver blir bedt i 10-12 bursdager hvert år, i tillegg til familiebursdager. Og så er det jo alle "kanalene" inn da. Før hadde vi jo bare vår kjære postkasse å forholde oss til. Nå er det sms, privatmail, jobbmail, facebook, og mange andre portaler man må logge seg inn på for å hente ut informasjon. Tror rett og slett det blir for mye for folk rett og slett. Jeg har selv irritert meg over manglende svar på invitasjoner. Men jeg er også en av de som kan være sløv selv. Det har hendt at jeg har funnet invitasjon i barnas sekk en uke for seint, eller at jeg ikke har svart på en facebok invitasjon som går ut til et par hundre stykk.
SvarSlettFor å oppsummere: nå sender jeg ut invitasjoner både på papir og på e-post. Jeg vil ha svar uansett, og jeg purrer på de som ikke svarer.