mandag 22. juni 2015

Jeg - en puritaner? Om drikkepress

Foto: Colorbox
Det er drikkepress i Norge. Her i pottittlandet hvor vi er tuftet på potet i flytende form, og hjemmebrent så det holder. Vi nordmenn samles rundt alkohol, hyller alkoholen og kan ikk eomgås uten alkohol - helst litt for mye.
Vi kan i hvert fall ikke fly eller reise til "syden" uten alkohol og mens vi er på ferie skal det drikkes. Ikke en facebookstatus legges ut i helgene uten noe "godt i glasset"  - for ikke nevne sommerfester og julebord. 

Jeg drikker ikke. I hvertfall svært lite. Her i huset er vi plaget med mage og migrene og det blir derfor lite rødvinsglass om kveldene. En dram til jul er vel ikke utenkelig, men det begrenser seg stort sett selv. Ikke for det, sånne bokser med svake drinker, type rusbrus, på en varm sommerkveld, er ikke å forakte. Og jeg har vel mer enn en gang blitt sett drikkende retsina på Kreta. Men, stort sett ikke.
Jeg synes heller ikke at barn og alkohol går sammen.

Nå skal jeg ikke benekte at jeg bidro litt til ungdomsfylla da jeg vokste opp. På frislepp som utenlandsarbeider og litt etter det, spyttet jeg vel heller ikke i glasset... Men så skjedde det noe. Jeg ble lei, voksen - et eller annet. Jeg begynte å se folk som drakk og det var ikke pent. Senere da jeg var gravid, oppdaget jeg det vidunderlige det var å kunne kjøre til og fra fest. Det har holdt seg. Jeg orker ikke nattbusser og taxi til en formue. Jeg kjører, koser meg så lenge det passer og drar hjem.

Hva og hvis folk drikker, må de bestemme selv. Jeg mener, ingen tar det positivt hvis jeg går og sier at "du burde ikke drikke". Hvorfor er det da greit å si det motsatte til meg? Hvorfor kritisere meg for at jeg ikke gidder å drikke? Det er ikke av religiøs overbevisning, men av lyst og praktiske hensyn og mine prioriteringer. Men jeg opplever det stadig. 
Stadig er det noen som skal "omvende meg". Jeg har fått høre det i årevis, men jeg er gammel nok til å bestemme selv.

Det har vært skrevet mye om unge, muslimske særlig kvinner, som faller utenfor det sosiale i arbeidslivet fordi de ikke drikker. Det skjønner jeg. Jeg er norsk, voksen og synes det helt ærlig begynner å bli plagsomt med drikkepresset. Enda verre må det være for dem som kanskje ikke har begge beina innenfor vår fabelaktige drikkekultur.

Snart begynner feriebildene å hagle inn på Facebook. Noen viser glade familier på ferie, som slapper av og koser seg. Andre er kroniske på å vise bilde av ølseidler, drinker etc. Hvis det er det du velger å vise fra ferien din, er det vel du som har et problem... ikke jeg.


4 kommentarer:

  1. Veldig enig! Jeg drikker ikke i det hele tatt, og jeg er oppgitt over hvr vanskelig det skal være å bare godta at jeg har valgt å la være å drikke.

    Jeg er ingen storfester, men det hender da fra tid til annen at jeg er sammen med folk i ulike settinger hvor det nytes alkohol. Det har jeg overhode ingen problemer med, og da skjønner jeg ikke hvorfor ikke alle skal akseptere mitt valg uten problemer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant? Jeg er altså så gammel at jeg fint kan leve med at noen ikke synes jeg er så kul. Hva jeg skal drikke, bestemmer jeg selv.

      Slett
  2. Jeg har ingen grunn til å drikke, så jeg gjør det ikke. En skal bare passe seg for å si sånt til folk, for da oppfattes det som om man antyder at de har en grunn for å drikke, altså en form for drikkePROBLEM..

    Men, når det er sagt så opplever jeg heller ikke noe drikkepress. Kanskje fordi jeg sjelden er med på noe der det drikkes.

    God St.Hans-aften!

    SvarSlett
  3. Må bare kommentere - jeg drikker ikke ,begynt aldri, og jeg blir så lei av å forsvare valget mitt i en alder av 46. Ut på byen, kjører alltid, husker alt, og aldri fyllesyk! Jeg må innse at jeg ikke finner meg en kjæreste som ikke drikker, men guri så deilig det hadde vært :) Nå er det jo også trendy å være edru på byen visstnok - jøss endelig er jeg trendy også..

    SvarSlett