Ideen kom fra Finland hvor foreningen Lotta Svärd ble stiftet i 1918. Den arbeidet nært tilknyttet skyddskårforeningen. Navnet var hentet fra det store eposet til dikteren Johan Runeberg, fra verket Fänrik Ståls sägner. Tilsvarende forening ble stiftet i Sverige i 1924 som Landstormkvinnorna og i Danmark ble Danmarks lottekorps stiftet i 1946.
De første årene gikk med til å spre lottetanken og å samle inn penger. Lottene arrangerte kurs for militære kokker, i gassvern og sanitet for sivilbefolkningen, og produserte sanitetsmateriell og militært vinterutstyr. Enkeltmannspakker var noe av det viktigste. Noen steder, som for eksempel i Trondheim, måtte man pakke 50 slike for i det hele tatt å kunne bli opptatt som lotte.
Igjennom 1930-årene appellerte NKFV til Storting og regjering om økte bevilgninger til Forsvaret, etter hvert som situasjonen i Europa utviklet seg stadig mer urovekkende, men forbundet ble ikke hørt.
9. april 1940 strømmet kvinner til NKFV for å hjelpe til der de kunne, men altfor mange hadde ingen fagopplæring eller trening for å fylle behovet.
NKFV arbeidet til begynnelsen av 1943, men måtte da etter ordre fra makthaverne oppløse organisasjonen. Mange av lottene gikk imidlertid under jorda og fortsatte i Mil.org. I de første krigsårene fortsatte lotteforeningene sitt arbeid; Hjelp til de krigsherjede distrikter og kjøkkentjeneste i administrasjonsrådets arbeidsleirer. Arbeidet besto i sanitetstjeneste, forpleining, transport og hjelp til krigsfangene. I denne forbindelse må også nevnes den innsats de svenske lottene gjorde for de norske styrker som ble internert i Sverige.
De opprinnelige oppgaver med registrering av kvinner og opparbeidelse av sanitetsmateriell fortsatte. Lottene samarbeidet med Kvinnenes Arbeidshjelp og fikk i den anledning en hel del oppgaver.
Tanken bak lottearbeidet var å forberede de norske kvinner til i tilfelle krig å overta mennenes oppgaver der hvor det var praktisk. Den første tiden hadde de norske lotter mange vansker å kjempe med, men tross alt gikk det fremover med organisasjonen. I 1940 var det 53 foreninger med til sammen 16.000 lotter.
Straks etter krigens slutt ble lottene gjennom kringkastningen oppfordret til å melde seg til tjeneste, og forbundet ble etablert igjen.
I oktober 1945 ble det holdt landsmøte på Larkollen. Det var nå igjen 23 foreninger. Her ble det trukket opp nye rettningslinjer for NKFV og navnet ble forandret til Norges Lotteforbund, NLF.
Kronprinsesse Märtha var forbundets første høye beskytterinne. Da hun døde overtok Prinsesse Astrid, fru Ferner vervet.
Heimevernet begynte i 1946 å ta form og enkelte lotteforeninger hadde allerede vært i kontakt med de lokale HV-avdelinger. Det store stridsspørsmålet i 1947 var tvungen verneplikt for kvinner. Landsmøtet uttalte seg mot verneplikt for kvinner, men for alminnelig arbeidsplikt for
Foto: Astrid Bang, Privat Trondheimslottene på gassvernkurs i 1933.kvinner i krig. 31. oktober
1947 ble det undertegnet en avtale mellom NLF og Heimevernet om samarbeid.
Forpleining
Fra 1. juli 1951 har NLF fått bevilget økonomisk støtte over statsbudsjettet. Pengene skal brukes bl.a. til forbundets administrasjon og til verving og utdannelse av lotter. Samme år ble det inngått avtaler med Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
Etter at NLF hadde fått avtaler med de forskjellige forsvarsgrenene/HV, fikk lottene spesialutdannelse og inngikk personlige avtaler om registrering (freds- og mob.plassering).
I følge St.p. av 1957 ble det bestemt at mob.plasserte lotter skulle stilles på lik linje med annet frivillig personell i Forsvaret og benevnes KIF reservepersonell.
I 1987 satte daværende GIHV ned et utvalg som la frem en innstilling om lottenes tjeneste i Forsvaret. På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget i 1989 ny definisjon av lotter. Man fikk nå mulighet til å inngå personlig avtale med tjenestested om mobiliserings-disponering (A-lotte) og dermed også muligheter til å disponeres i stridende stilling. Ny samarbeidsavtale mellom NLF og FO ble inngått i 1990.
Da man etter Stortingets vedtak i 1977 forutså at lottenes muligheter for tjeneste i Forsvaret kunne bli innskrenket, ble samarbeidet med Direktoratet for Sivilt Beredskap styrket, og man inngikk en samarbeidsavtale i 1982.
I tråd med dette ble NLF’s formålsparagraf endret i 1985, og man tok inn begrepet Totalforsvaret i ordlyden. Samtidig ble punktet om å arbeide sosialt og humanitært tatt bort.
I 2003 ble Direktoratet for Sivilt Beredskap slått sammen med Direktoratet for brann- og elsikkerhet og skiftet navn til Direktoratet for
Arkivfoto. Forpleiningsamfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Avtalen
med NLF ble fornyet i 2004.
Avtalen av 1990 er i dag under ny behandling for å tilpasses dagens situasjon. Med den innskrenkning av forsvaret som er blitt gjort, må vi se på nye oppgaver. Vi tror på fremtiden og at det fortsatt er mange oppgaver for lottene. Dette er også signaler vi får fra Forsvaret. Det er fortsatt og kommer kanskje til å bli mer av oppgaver innenfor Totalforsvaret.
(tekst: Norges lotteforbund www.lottene.no)
Noe av det viktigste vi gjør i dag, er faktisk å introdusere jenter for Forsvaret. Å få gå på lottenes grunnkurs som er en svært komprimert rekruttskole, er en kjempefin anledning til å sjekke ut det grønne livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar