Men jeg tenker; er ikke det greit da?
Noen ganger er det ikke det som blir sagt som er viktig. Det som betyr noe er at det kommer en anerkjennelse av at noe er sagt. Å føle at det som er sagt, er hørt.
Hvis noen forteller meg at de ikke vet hva de skal si, er det helt greit. For jeg er hørt og sett og det er så nydelig i seg selv.
Og er jeg ikke sett eller hørt, så er jeg ikke det. Kanskje er det forventet, kanskje blir man overrasket og skuffet. Men det er nå sånn det er og man får kartlagt omgivelsene.
Hvor kjipt det enn er.
I noen situasjoner har man bare ikke ord. Og da er tilstedeværelse mer enn nok.
Er det ikke det da?
Jo. Og det er mange måtar å bli sett på. Ha ein fin dag! :)
SvarSlettDet har du helt rett i :-)
SlettJo! Og dersom man ikke vet hva man skal si, er det bedre å si det, enn å si noe som blir helt feil :-)
SvarSlettIkke sant?
SlettHelt enig med deg! Å vise at man er der er det viktigste! Å sende et brev kan også være en veldig god løsning..
SvarSlettNoen ganger er det deilig å bare være stille sammen med noen:)
SvarSlettDet kommer kanskje an på relasjonen? Men jeg tror uansett det er bedre enn å holde seg på avstand når en vanligvis er nær.
SvarSlett