Som referanse til min post om valgene vi tar... det går et teaterstykke på Det Norske Teateret nå, som kanskje kan interessere, dersom temaet fenger.
Fra teaterets omtale:
Jonas Hassen Khemiri kom som ein komet inn på teaterscenen med dramatikardebuten Invasjon (2007). Han bryt med dei fleste konvensjonar for dramatikk og blei hylla for å vere både leiken og teatral i forma. I Vi som er hundre studerer han vårt forhald til identitet.
Menneska er ikkje heilskaplege. Du eller eg er ikkje éin person, men mange – til dømes hundre. Vi møter ei og same kvinne i tre ulike aldrar, dei snakkar med kvarandre, og dei blir aldri samde.
Nei, vi er vel ikke det - alle maskjerringene inni oss. Hadde vi gjort det samme om igjen, og hva med livsløgnen? Hva skjedde egentlig der og da? Har vi pyntet på fortiden og hvilke tanker gjør vi oss om fremtiden?
Jeg har aldri vært på scene 3 på Det norske teateret før. Det er en loftstue på toppen, stykket var ribbet for jålete rekvisitter og skuespillerne var gode. Temaet er spennende og viktig - gjenkjennelsen pirket oss alle på skulderen, men jeg har nok hatt mer spennende teaterkvelder. Når jeg forteller om det, så anbefaler jeg det jo egentlig. Ja, jeg gjør det. Mine venninner som jeg var sammen med, elsket det.
å der altså; ukens kulturanbefaling; Vi som er hundre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar