Mens man sjonglerer baking av tre kaker (sorter) til helgens bursdagsfeiring av min elskede... begynner bekreftelser om funn av vrakrester etter herculesflyet å komme. Man skal sitte som vanlig å få med seg Nytt på Nytt, Skavlan hvis interessante gjester. Som vanlig skal jeg bare nyte at det er fredag og helg.
Så har det skjedd en fryktelig ulykke. Som fryktet. Dessverre. Sannsynligvis. Fortsatt er de savnet. Dette er godt trent befal. Men likevel sitter det familier, pårørende, venner og kolleger og savner, venter, håper og sørger.
Noen bryr seg ikke om kaker og Skavlan. For noen er nok livet endret for alltid.
Jeg føler med de som savner og sørger og er redde.
Alvor.
Slike hendelser setter ting i perspektiv. Soldatsønnen er med i øvelsen. Jeg har ikke hørt fra han siden de dro ut, men tror nok at dette ble noe helt annet enn det han hadde sett fram til.
SvarSlettHelt forferdelig det som har skjedd. Føler med de pårørende i sorgen.
SvarSlettTragisk... ja livet er skjørt og uforutsigbart. Man kan bare ane hvordan de pårørende har det.
SvarSlett