Mama gotta have very expensive shoes vol ll

Men det jeg kjøpte på min firetimers ferietur til Tønsberg...

Bare vent til jeg virkelig er kvikk igjen og skal ut og sprade.

Mama gotta have very expensive shoes vol l

Ok, noen ganger må mor ha noe ekstra. Dette handler ofte om det nedentil - jeg mener helt nederst. Min kjærestemann er en godmodig fyr, og ikke utnytter jeg det heller. Likevel er det et poeng for meg å fortelle at det faktisk er sko jeg ikke kjøper også. Vi bare si det. Det samme gjelder faktisk helt nødvendig stæsj til huset. Hvordan vi må klare oss uten flere pelsputer, utelykter, enda mer sengetøy og så videre.

Så; et lite utvalg av endel ting jeg IKKE har kjøpt. (enda...)

Siri blogger fra sykesengen

Så har man tilbragt noen dager på "skandalesykehuset Ahus" og blitt så godt tatt vare på.
Hjemme igjen er jeg ikke egentlig i sykesengen, men sykesofaen... jeg har blitt fantastisk godt tatt vare på og det nærmeste jeg kom en skandale, var kaffeautomaten på sengeposten. Men noe skal jo motivere til hjemreise også.
Jeg kan nok dryppe litt om en fomle eller to, romkamerater og sånn. Ahus er en arbeidsplass og en arbeidsplass er sjelden ensidig hva karakterer angår... kanskje det kommer en betraktning eller to etterhvert. Men jeg og familien min og de jeg kjenner har alltid blitt behandlet profesjonelt, vennlig og godt på Ahus. Så også denne gangen.

Så nå er det å komme seg i form igjen. Må være i bevegelse, selv om om jeg ikke kan gjøre så mye. Holde meg i bevegelse... bare ligge på sofaen med bøker og Netflix gir blodpropp og hengerompe. Så det blir noen godteriturer til kjøkkenet....ehhh... knaskerøtter, så klart.

Nuvel, frisk blir jeg og det er bra. Tiden det tar frem til jeg er der, skal jeg bruke godt. Når alt dette er over, blir det en ferieuke til og da er juleforberedelser i full gang. 

Digg eller deng?

Så kommer feiringen alle elsker å hate; den amerikanske Halloweentradisjonen. Og Facebookgrupper som oppfordrer til å gå julebukk istedenfor. 

Ok, for det første; man har aldri gått julebukk i Norge i oktober, så hvorfor det ene skal gå på bekostning av det andre, forstår jeg ikke. Det blir som å velge mellom St.Hans og bursdag?
Vi går julebukk her i huset. Ungene er utkledd, som smånisser riktignok, men synger og får kanskje en julegodt. Tradisjonen om at de voksne skal ha dram... vel, det må vi nok minne folk mer om.

For det andre; Halloween er ikke en amerikansk tradisjon - opprinnelig i hvert fall. At den der har blitt raffinert og utviklet som en skrekkelig kommersiell feiring, er nå så sin sak.
Men - her stjeler jeg fra Wikipedia):

Halloween har sin opprinnelse i keltiske, førkristne og katolske tradisjoner, ført til USA på 1800-tallet av irske immigranter; mange av elementene fra keltisk kultur har overlevd i dagens utforming.

Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene trick or treat. Rundt millenniumskiftet begynte også skikken å bli utbredt i andre deler av den vestlige verden. Norge hadde inntil for noen år siden ingen tradisjon for slik feiring, men amerikanskinspirert halloween ble introdusert i noen miljøer på slutten av 1990-tallet. Donald Duck-tegneserier og amerikansk populærkultur har trolig bidratt til å gjøre fenomenet kjent for et større publikum. Videre hadde minst en engelskbok stykker om feiringen på 80-tallet. De siste årene har det vært knyttet enkelte volds- og hærverksepisoder til amerikansk Halloween-feiring i Norge.

Her i gata, så kler ungene seg ut, går noen sammen, alltid i følge med en eller flere voksne, og de får kun gå til folk minst en i gjengen kjenner. De legger litt innsats i å kle på seg (billigkjøpte kommerse kostymer) og koser seg med å være ute når det er mørkt. Et tilstøtende nabolag setter ut lykter på fellesområdet hvor de voksne samles. Kos.
Stoe unger med utrakte rimiposer på tiggerferd har jeg ikke spesielt sansen for. Om man ikke har penger til å kjøpe kostymer, kan man i det minste lett klippe seg en maske av et ark. Litt innsats, liksom!

Uansett kan dette være en koselig aktivitet i høstmørket, tenne lys og lykter, kle seg ut, ut på gata og treff naboene. Gi godterier hvis du vil, slå av lyste og ikke lukk opp hvis du ikke vil. Feiringen er kommet for å bli, hvor kommersiell den skal være bestemmer du selv. Få det gode ut av det - og husk julebukken i romjulen.

Og fredag er det stor Halloweenfest på SFO - det gledes!

Barn og fisk - Norges sjømatråd svarer

Foto: Godfisk

Jeg skrev forleden om barn og fisk og den/de nye reklamene om hva barn liker og ikke liker. Jeg sendte på oppfordring den bloggposten til både Bama og Godfisk. 
Fra Norges Sjømatråd fikk jeg et veldig hyggelig og saklig svar:


Hei Siri!

Tusen takk for at du både deler dine tanker på bloggen, og med oss i Godfisk. Du sier at du er forbannet, provosert eller «whatever». Håper du tar det som en kompliment når jeg leser engasjement ut av dette, for jeg synes både innlegget ditt og kommentarene under er inspirerende. Du skriver at du heier på oss, og det tror jeg virkelig på etter at jeg har lest dette.

Det du tar opp er viktig, fordi undersøkelser tyder på at vi tar med oss matvanene vi får som barn, videre i livet, og da gir vi dem videre til neste generasjon. Derfor har vi gjort mange undersøkelser i norske familier for å få mer kunnskap om hvordan det kan komme mer sjømat på middagsbordet, slik at vi lager positive spiraler for denne og neste generasjon. Det viser seg at noen myter lever litt for godt. En av dem er at det tar lang tid å ha fisk til middag, en annen er at barna ikke liker fisk. Jeg er glad for at du og flere med deg bekrefter akkurat det vi i Godfisk vet, at dette bare er en myte. Vi tror at barn liker fisk, og enda mer hvis det blir litt på deres premisser, for eksempel med litt spennende oppskrifter. Derfor har vi valgt å utfordre denne myten, og fra mange foreldre har vi fått tilbakemeldinger om at de nye filmene våre treffer rett inn i deres hverdag. Hensikten med filmene er at vi voksne skal utfordre oss selv, nettopp som du også hjelper oss med i bloggen din, på hvilke holdninger vi egentlig styrer etter når vi velger middagsmenyen. For det er nok voksne vi må snakke til, ettersom TV-reklame rettet direkte mot barn av mange gode grunner ikke er tillatt i Norge. Slutten av filmene, der kokken serverer sin inspirasjon inn i barnefamiliens hverdag, er et forsøk på nettopp det du kaller positiv redefinering etter at vi først har satt ord på myten.

Og så: En ting har du helt rett i, og jeg er så glad for at du tar det opp. En fisk er ikke en fisk, verken for oss voksne eller for barn. Hvis barn ikke liker laks, så kan det jo godt hende de liker torsk – eller omvendt. For det er jo, nettopp som du sier, ulike sorter, smaker og tilberedningsmetoder. Jeg har mange ganger undret meg på hvorfor mange sier at «i dag skal vi ha fisk til middag», men aldri retten de skal lage. For vi sier jo at «i helga blir det taco»…

Igjen tusen takk! Jeg kan love deg at de tankene du deler her vil være noe vi tar med oss i det videre arbeidet for at barn, og voksne, skal spise mer deilig sjømat. Ta mer enn gjerne kontakt med oss igjen.

Beste hilsen fra Marit, sjefen i Godfisk (litt mer formelt kalt markedssjef Norge i Norges sjømatråd).

Kollektivt? Privatbil? Miljøvern?

Jeg har litt ferie nå. Et tilbud jeg fikk - eller forslag - var å ta en tur til Tønsberg. Jeg skal kikke på sko, må vite. Ignorerer at Norges største kjøpesenter åpner i nabolaget i morgen og tenker at "ja, Tønsberg, hvorfor ikke".

Hun jeg skal møte tipser meg om at det går tog fra nærmeste stasjon og helt frem. Hm... tog. Langsomt... hyggelig. Lenge siden jeg har tatt tog. Jeg setter meg svært lett i bilen. Men "ja, tog, hvorfor ikke". Jeg kan lese en bok, titte ut av vinduet, sove litt, spise lit uhåndterlig reisemat med begge hender. Slappe av.

Lørdag kveld tok jeg meg kollektivt fra Oslo til hjem. Det ble ekstra togbytte og det kostet 50 kroner. Så det fikk meg til å tenke litt...
Hva koster det da med tog til og fra Tønsberg? Gåggel har svaret. 508,-
Hva koster det med bil?
Regnestykket er 123 kilometer med bil som bruker ca en halvvliter på mila. For å ta i litt. Og i dag kostet grønn 95 13,65 her. Da snakker vi under 200 kroner i bensin. Jada, og så generelle utgifter på bil, samt bom.

Jeg tar ikke toget når det er så stor prisforskjell. Og jeg er så lat at jeg ikke takler at fleksibiliteten min blir utfordret. Dessuten er det snakk om å handle for så mange kroner at ørene må spares på.

Men helt seriøst, NSB er ikke særlig konkurransedyktig. Og jeg hadde en positiv innstilling, virkelig, men med så stor forskjell er det ikke aktuelt. Synd, men sant.

 

Barn og mat. Siri er forbanna!

Eller provosert. Watever. Hva jeg snakker om er Bama og Godfisk sine reklamer. Disse har som formål å formidle grønnsaksglede og fiskeglede til barn. De er fulle av gode, javisst, tips for oss foreldre om hvordan ha et godt og sunt kosthold i familien, inkludert barna.
Det jeg er forbanna for, er at ordlyden i reklamene. Fisk og grønnsaker problematiseres. Det er uttrykk som "barn liker ikke fisk! og "vi vet hvor vanskelig det er med barn og grønnsaker".
Nei. Jeg vet ikke det.
Barnet mitt vet ikke det.
Eller visste.

Jeg er fullstendig klar over at mange barn ikke "spiser fisk og grønnsaker". Jeg tror absolutt at mange kan dra nytte av gode tips og enkle oppskrifter. Nå tror jeg at mye av denne vegringen er tillært, og dette er kanskje kjernen i at jeg er provosert. For selv når man skal ha gode reklamer og en positiv vinkling på fisk og grønnsaker, så lærer man først bort at dette er et problem.

For all del, jeg heier på både Bama og Godfisk. Men hvorfor presentere dette som et stort problem.?
Hva med litt positivt redefinering? 
Disse reklamene sendes på tidspunkt hvor barn får dem med seg. 
Kanskje er det barn som digger både laks og erter. Helt til de får en idè om det kanskje går an å tenke annerledes. Og protestbølger sitter ikke langt inne hos barn. Det er ikke alltid forskjell på å ikke like og ikke å ha lyst på. 

Hvorfor lager forresten ikke Bama og Godfisk reklame for barn som sendes i barne-tv tiden?
"Hei, har du smakt ertebelg Og sett inni dem?" Og så bilde av en vanlig gutterønner som slafser i seg erter etter å ha utforsket dem inni. Eller tomater og gulrøtter. Neper, det er en ganske fin og mild smak for barn - og voksne.
"Hei, har du sett denne fisken, ser du denne har skjegg! Har du smakt den? Hvor mange forskjellige middager kan du lage av torsk?" (og med Lofottorsken i bakkgrunnen)

Min gutt har mat han ikke spiser. Og hvor vi kan si at ok, dette er reelt. Jeg har også ting jeg ikke liker å spise. Men vi har aldri skåret alt over en kam, fisk er ikke fisk og grønnsaker er ikke grønnsaker. et smaker forskjellig, det er ulike sorter og smaker og tilberedningsmetoder.
Derfor akspeterer vi at han ikke liker purre, for han spiser blomkål og brokkoli. Skjønner? Det blir ikke probematisert. Derfor synes jeg det er helt unødvendig at Bama og Godfisk gjør det også!

Dessuten er vann over grønnsakene og koke dem akkurat passe faktisk. Noen ganger. Ren smak er enkelte ganger helt fortreffelig. Å smake forskjell på en rå og en passe forvellet og ihjelkokt gulrot for eksempel. Det er en myte at "sunn smak" alltid skam kamufleres. Hvordan skal den oppvoksende slekt noen gang lære seg hva en god råvare er

Når grønnsaksspising blir presentert med bilde av en skeptisk og sur unge og en gulrot... vel...det er da bare en gulrot!

Igjen; det er flott at Godfisk og Bama kjører på med tips og oppskrifter. Det er vinklingen og problematiseringen jeg synes er helt forkastelig. Men kanskje det selger inn til voksne?