Det er klart når en mann er 94 år, så er det ingen stor overraskelse at han faller fra. Men trist for det. For denne mannen hadde fortsatt svært mye å komme med. En levende opptatt mann som reiste rundt og forklarte og banket inn i huene på selvopptatte fjortiser om viktigheten av toleranse. Han var svært advarende mot ekstreme holdninger og meninger. En viktig mann og en stor mann.
En mann som Oslo-lottene har hatt stor glede av å kjenne og være nær. Et kjennskap og et vennskap vi har satt stor pris på. Vi har lært, vi har blitt fortalt, vi har lyttet andektig og vi har satt pris på denne mannen.
Jeg linker her til en av de gangene vi har svingt oss sammen med ham - og andre - i mer dannede lag.
En liten merknad til bilde av lottene sammen med Gunnar (joda, vi var på fornavn) var at Kongens adjutant sto og nappet ham i ermet, Gunnar og konen skulle nemlig gå inn sammen. Gunnar stilte seg opp og sa "Han får bare vente!"
Du har gjort en stor jobb for landet vårt. Hvil deg nå.
Tankene går til fru Anne-Karin og resten av familien.
Flott innlegg ♥
SvarSlettSå fint et innlegg <3
SvarSlettOg fint bilde av dere. Heldig du som fikk møte ham, han var en bra mann som aldri vil bli glemt.
Klem :)
Ja hvem hadde vel trodd at man skulle bli kjent med en krigshelt Siri? Vi var heldige!
SvarSlettOg hvilken krigshelt! Han var en person som utstrålet styrke og vilje frem til det siste. Det er vårt ansvar å føre hans arv videre.
Jeg var på reise sammen mange menn i uniform når jeg fikk beskjeden. Det var noe spesielt da å reise seg for å ha et minutt stillhet sammen den forsamlingen.
En siste hilsen til han får bli han egen; "Hils gutta!"
Sant, Heidi.
SvarSlettEller som statsministeren sa; fem år som krigshelt,, 60 år som fredshelt...