Min sønn har til min glede, fattet interessen for den danske serien "Jesus og Josefine". Vi så den selv for mange år siden, den er god og fengende. Og nå ser altså seksår på. Det er mye som foregår der som han ikke helt klarer å ta innover seg, selvsagt.. Men jeg synes det er en kvalitetsserie og det gjør ikke noe om han får tenke og fundere litt.
I kveld spurte jeg ham om han hadde skjønt hvem Jesus var. Og jada, det hadde han full oversikt over, siden foreldrene het Josef og Maria. Dette med tidsreiser er ganske forvirrende. Men så fikk jeg vite at ikke alle i samme hus trengte ikke tro på det samme. Og han trodde ikke på Jesus eller Gud.
"Gjør du ikke det? Hvorfor ikke det? Du har vel lært det?" (kristen barnehage og skole og sånn...skal ikke påberope oss veldig mye kirkegang og bønn hjemme)
"Jeg er ikke så interessert i å tro på det der, jeg. Jeg tror mest på meg selv, jeg."
Sa seksår og begynte å pusse tennene.
Det er den rette innstillinga, spør du meg!
SvarSlettMin nevø!
SvarSlettHihi, er så fantastisk når de små tar helt egne og ikke minst bevisste valg! Her har vi det motsatt. Hedning-mammaen må forholde seg til en 9-åring som er helt tydelig på at hun tror! Blir gode diskusjoner da. Og det har stor verdi, tror jeg. Det viktigste syns jeg nemlig er at barna skjønner at man ikke bare må akseptere det man blir fortalt. At det er lov til å reflektere og til å stille kritiske spørsmål.
SvarSlettha ha ha, det var et veldig flott svar!
SvarSlettDen serien fenger vår åtteåring også, hun går og nynner på melodien hele tida.