torsdag 22. august 2013

Bokbind på skolebøker

Jeg får inntrykk av at det å sette bokbind på skolebøker er en foreldrejobb. Eller mammajobb, da. Dette hører og ser jeg av kolleger og venner, ser på Facebook. Og vi snakker da ikke om småskolen her, men ungdsomsskole og videregående og endatil studenter.


Her i huset setter vi (både mor og far) på bokbind for poden på syv, men han må være med på det, se hvordan det foregår, holde tapen, passe på og følge opp selv.
Målet er selvsagt at han om et par år er klar til å gjøre det selv. Jeg gjorde det alltid selv. Dvs jeg ble lært det og så måtte jeg gjøre det. Var noe rituelt over det også.

Men er det faktisk slik at det er gammeldags? Setter dere bokbind på bøkene til deres barn? Til de er hvor gamle?

(Og nå tenker jeg ikke på dere syke mennesker som syr bokbind da... det er jo noe helt annet)

Til førsteklasse, kjøpte vi bokbind. Siden jeg hadde absolutt null peiling på mengde,
er det nok igjen til tredje skoleår. Kiden vil ikke ha nytt. Og det er helt greit.
Neste år må han sette på selv, eller...?



4 kommentarer:

  1. Vi har jo tilfeldigvis valgt en skole hvor det ikke er lærebøker vi, så jeg ser med forundring på alle facebook-statuser om bokbind for tiden :-D

    Men si gjerne ifra, så syr jeg et par for deg...

    SvarSlett
    Svar
    1. Søteste du :-) Du trenger ikke det, guttehvalpen vil ikke sette nok pris på det til at det er verdt det. Men hadde jeg skullet på skolen, studere eller noe, så skal du se jeg hadde tatt imot tilbudet.

      Slett
  2. Fjortenåringen fikser det selv, tolvåringen er under opplæring, mens tiåringen får alt gjort. (Men han setter på merkelapper sjøl, skriver på, og er håndtlanger)

    SvarSlett
  3. Som alt annet - opplæring og selvstendiggjøring. Jeg tror mange har dårlig tid - eller tar seg lite tid - til å lære opp ungene i sånne småting (for det tar jo mer tid enn at voksne bare gjør det sjøl). Rydde klesvask, pakke gymtøy (og tømme svette gymbager etterpå), smøre matpakker, vaske opp - alt det der daglige som det tar tid å lære og tid å mase om - men som de faktisk både kan og bør gjøre sjøl - etterhvert. Ad bokbind så har frøkna i midten selvstendiggjort seg selv for mange år siden, han på elleve har gjennomgått opplæring og frustrasjoner og gjør det selv. Og han på sju har ikke så mange bøker - men vi er i gang med opplæring. Som så mye annet. Og jeg har ikke sydd - men det burde jeg jo....

    SvarSlett