Helligdagsfred - utgått på dato?

Jeg skjønner at folk klipper gress på en søndagsformiddag. Jeg er innforstått med at folk flest ikke har noe forhold til "etter kirketid" lenger. At folk vasker klær på søndag er vel gitt, men å henge dem ut på en 17. mai, er ikke greit. Kanskje jeg er gammeldags, men det kan jeg leve med. Ikke veldig mange får lide for det - bortsett fra de som må høre meg fnyse.


I dag er første påskedag. Vi har vårfornemmelser og strålende sol. En dag for å fordype seg i en god bok på øvre balkong med varme skinn og en diger påskekaffe. Stille fomiddag, fredelig og fint. Helt til... det kastes stein og bråkes med motorisert graveredskap. Det durer og bråker. Ganske kraftig faktisk. Lyden bærer godt og til slutt måtte jeg faktisk gå inn.

Gammeldags eller ikke, sånt gjør med drit forbanna. Det er da ikke greit?

Første påskedag? Nei, la stå!

Påsketur til Folkemuseet

Grunnet omgangssyke som gjenoppsto fra helvete, utgikk en familiær fødselsdagsfeiring. Derfor dro jeg og barnet på en roadtrip til Bygdøy. Der skulle det være litt påskeaktiviteter. Solen skinte og det var deilig med ganke lite folk. Tips: er det fullt på parkeringsplassen, kan det være lurt å kjøre tilbake og parkere ved plassen til Oscarshall. 


Vi droppet påskekrimmen som skulle lede oss rundt på museet for å lete etter ledetråder. Vi gikk heller for steking av pannekaker i barnas pannekakehus, sjekket ut fjøset med verdens største sugge, sprekkeferdige spælsauer og andre dyr. Barnet kjørte hest og vogn og vi smakte lefser og kjøpte drops i kolonialen. 

Det var kos i påskesolen. Vi har masse igjen å se og ikke minst, barnet vil svært gjerne tilbake.

"Fortellingen i fiolinen" av Natasha Solomons

Jeg leste en artikkel i Aftenposten om Tyneham village i Dorset i England. En hel landsby måtte avgi alt til bruk for forsvaret. Rett før julen i 1943 ble landsbyen beslaglagt av krigsministeriet for å lage treningsleir for soldater. Alle som bodde i landsbyen måtte reise og finne seg andre steder å bo. Den siste personen som reiste, hengte en lapp på kirkedøren:


"Please treat the church and houses with care; we have given up our homes where many of us lived for generations to help win the war to keep men free. We shall return one day and thank you for treating the village kindly."

De fikk aldri komme tilbake og Tyneham er i dag en spøkelsesby.

Natasha Solomons lot seg inspirere av landsbyens skjebne og skrev "Fortellingen i fiolinen". om huset Tyneford som hun kaller Tyneham. 
Jeg er snart ferdig med Fortellingen om fiolinen og det er bok som virkelig anbefales. For meg som elsker Donwton Abbey og lignende, er den som et lite lesegodteri i påsken.
I tillegg er jeg lovet en overraskende slutt, så...

Edit: Boken er nå ferdiglest. Anbefales enda mer. Snufs.

Bokmerket er et magnetmerke fra The National Gallery
Utsnitt av Flukten fra Egypt, av Titian.

 Den Norske Bokdatabasens omtale:
1938. 19 år gamle jødiske Elise Landau forlater overklasselivet i Wien for å bli stuepike på godset Tyneford i Dorset i England. Med seg har hun manuskriptet til farens nye roman, gjemt i en gammel fiolin. Når krigen kommer oppstår det et forhold mellom Elise og Kit, godsherrens sønn. Et forhold som skal komme til å forandre både Tyneford og Elise for alltid.

Forlagets omtale:
Jødiske Elise Landau er 19 år når hun i 1938 må forlate familien sin og overklasselivet i Wien for å bli stuepike på godset Tyneford i Dorset i England. Hun bærer morens perler under uniformen og skjuler farens manuskript i en fiolin. Elise møter kjærligheten på Tyneford, og fremtiden ser lys ut. Men så kommer krigen. Elises forlovede blir borte og foreldrene blir sendt i konsentrasjonsleir. Elise sørger, men erfarer samtidig at man i løpet av et liv kan være mer enn én person og at man kan elske mer enn én gang. Fortellingen i fiolinen er en vakker og velskrevet fortelling fra andre verdenskrig om flukt og savn.

I fjor sommer besøkte jeg Spinalonga, etter å ha lest "Øya". Jeg kjenner at jeg en gang også må besøke Tyneham. Jeg forstår godt forfatteren som ble inspirert... jeg har sett bilder og er så nysgjerrig. 
Så det er på neste kulturbegivenhet på ferie.

Påskekaffe

Påskepynt

Bare litt sånn påskepynt for å ta en tur innom mellom vellagete middager ingen vil ha, godterifylte påskeegg, litt sol, mye tv og bøker.


Håper du har en fin påske!

"Eirik Raude - skipet og sverdet" av Preben Mørbak

Jeg fikk en sånn fin bok av kjæresten, om Eirik Raude. En fengende og spennende og opplysende bok om en av våre mest kjente vikinger. Det er kommet tre bøker, jeg gleder meg veldig til å få forært de to neste.

Samlingen min av bokmerker er ikke så stor, men jeg har da noen. Og hvilket bokmerke kunne passe bedre da jeg leste denne boken, enn et vakket i hvitt fra Island.

Men selvsagt er boken og historien viktigst. Anbefales.












Forlagets omtale:
Første bok av tre om Eirik Raude. En faktabasert beretning om en av vikingtidens store helter. Dette er Norgeshistorie! Eirik Torvaldsson er født i Norge I 952. Da hans far ble lyst fredløs, utvandret han som 14-åring til Island. Senere reiste han lenger ut i verden og ble den første europeer som bosatte seg på Grønland. På grunn av Eiriks voldsomme temperament og hans røde hår ga Håkon Jarl ham tilnavnet den Raude, og det er fortsatt som Eirik den Raude vi kjenner ham best. Eirik er en drømmer og en slåsskjempe som står på god fot med guden Tor. Ofte er han også sin egen, sine kvinners og sine venners verste fiende og kastes til stadighet rasende ut i nye og ukjente verdener. Romanen om Eirik Raude skildrer hans barndom og første ungdomsår og er et storslått, detaljrikt og handlingsmettet panorama over Nordens tidlige historie, basert på omfattende research og kildekunnskap. Den er også blitt et dramatisk, blodig og sanselig portrett av en av vikingtidens største skikkelser.



Kos deg med en god bok!

Påske

Så er det påske. Ganske lik vær- og føremessig det jeg har vokst opp med. Jeg husker da vi kom fra påskeferie på fjellet at det noen gang var smeltet is og snø slik at vi kunne se asfalten. I dag sutres det overalt at det er snø og kaldt om vinteren... men det er en annen historie.

Vi har ikke hytte på fjellet lenger. Den savner jeg ofte. Særlig i påsken og i vinterferien. Det er noe eget med solvarmt tømmer, snøfokk ute og peisfyring inne. Samling av familie, tradisjoner, en hel masse "sånn gjør vi det her" (hhv. ikke)... utedo og de kjente skiløypene.
Denne påsken blir som de fleste påsker etterhvert har blitt, hjemmepåske med dagsutfarter, sosialt samvær med venner og familie.

Påskepynten er fremme, eggene venter på å fylles. Vi venter på Påskelabyrinten og egg til frokost hver dag. Blir det skiturer? Tja, kanskje det?
Det blir helt sikkert påskekrim på tv og mellom stive permer, marsipan og god mat.
Det viktigste blir imidlertid å være sammen. Ha fri og tid og kunne ta ting på sparket.
En fin påske, bare vi får jaget omgangssyken på dør...

Hva skal du gjøre i påsken?