Når kiden får beskjed at SFO trenger til et stort prosjekt, syltetøyglass og andre tomme glass, så kommer min sønn dagen etter med to bæreposer. Både fordi mor ikke kaster glass siden jeg av og til sylter. Og fordi man så gjerne vil være flink i skolesammenheng.
Når det kommer beskjed om at det til et prosjekt trengs tomme doruller og kiden etter fire dager, kommer med en pose med seks tomme doruller...
... altså spørsmålet mitt er; hvordan blir vi som familie oppfattet?
Som samlere?
Megadritere?
Noen merkelig noen, eller bare veldig, veldig flinke?
Så koselig at du fant frem hit til min hverdag. Jeg har neppe noe mer spesiell hverdag enn noen andre, men den er min. Min hverdag med familien min og vennene mine, det jeg driver med og meg selv. Kakeoppskrifter, fasitsvar på barneoppdragelse... betraktninger... Legge gjerne igjen et lite vink om at du har vært her. Bildene er mine, så sant ikke annet er nevnt. Lån gjerne, men spør først. Velkommen hit til min hverdag - mer eller mindre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Nei, si du det, haha :-)
SvarSletthaha - hadde skjedd det samme her ;) Glass samles til sylting og til å hekledekoreres. Tomme doruller blir lagt i papirinnsamling som samles inn hver mnd. - hadde stått på hue i den dunken....
SvarSlettEr det ikke deilig å ha alt på stell? ;)
Hehe - her samles det på glass til glasskonteineren - men jeg må si at den tømmes hver uke;-) Det samles også på doruller i papiresken som skal til resirk. Denne tømmes også jevnlig, men jeg tror jeg skulle klart å holde følge med deg ;)
SvarSlettGodt du hadde med, sikkert andre som ikke har og som er deg evig takknemlig. (Mulig vi kom i den kategorie.... hm) Ville heller vært den som kom med for mange enn den som ikke hadde :-)
SvarSlett