Så er det altså helt slutt. Vennskapet med deg som egentlig tok slutt for mange år siden, er nå ugjenkallelig slutt fordi nå er du død. Så altfor ung.
Så mange minner over flere år. Så tette vi var, vi to og med alle rundt oss. Så ble livet for vanskelig og du fikk behov for avstand, starte på nytt. Gjennom Facebook fant jeg deg igjen. Det gledet meg at livet var godt, kjærligheten i livet ditt... og jeg tenkte hele tiden at "jeg håper vi kan treffes en gang".
Sånn skulle det ikke bli.
Altfor tidlig forlot du denne verden i akutt sykdom.
Du har ikke vært en del av mitt liv på mange år. Likevel kjenner jeg tap over at jeg ikke fikk se deg igjen. Se deg i ditt nye og gode liv. Få ta del i, og uttrykke glede over at det ble bra for deg etter mange år med vonde ting, slit og strev.
Vi har tent lys sammen, du og jeg, for andre som forlot oss så tidlig.
Kanskje dere treffes nå?
Nå sitter jeg alene og tenner et lys. Hvil i fred, kjære deg.
Sterk tekst!
SvarSlettDe menneskene som har vært en del av oss slutter aldri å være en del av oss. Når de utvilsomt blir borte blir også muligheten til forsoning det. Det stopper tiden.
Ta vare på det gode dere hadde.
Trist. Gode ord fra Oppsummert over her også. Kondolerer.
SvarSlettSå trist :(
SvarSlettMen godt dere fikk litt kontakt, tross alt.
Gode minner blir sterkere og sterkere med tiden.
Klem fra Inger
Kondolera. Fint innlegg med fin overskrift.
SvarSlettTa vare på de gode minnene - h*n har det sikkert godt nå! kondolerer!
SvarSlett