Kjeder seg når man leker med barn.

I VG i går sto den en artikkel om at foreldre kjeder seg mens de leker med barna. Dette var i Storbritannia men psykolog Knut Halfdan Svendsen mener det samme kan være tilfelle i Norge. Det er mye ved dette jeg stusser over. Snakker vi om å tilbringe kvalitetstid med barnet sitt eller snakker vi om å ligge på gulvet og bygge lego? 

Hva synes vi da om oss som ikke ruller rundt på gulvet og leker med biler? Jeg tilbringer mye sønnen min. Jeg liker svært godt å jobbe i haven, gå tur, gå på kino, lage mat og lese sammen med barnet mitt. Vi aker og går på ski og sitter og snakker mye sammen. Og da velger jeg å gjøre det fremfor det jeg personlig synes er kjedelig. Er det andre ting som skal lekes kanskje er det noe faren hans synes er spennende. For eksempel koser de seg med puslespill. Eller å rulle på gulvet. Faren til barnet mitt er en gulvruller. Vi er forskjellige mennesker som liker forskjellige ting. Dette gjelder voksne og dette gjelder barn. Skal man ha det hyggelig sammen er det derfor viktig at man finner noe begge eller andre synes er gøy og så gjør man det. Selv om også jeg har bygget lego og kost meg, men da fordi jeg var sammen med en liten dude, og vi koste oss sammen, ikke fordi lego var så gøy. Og når man først gjør noe, så skylder man at man koser seg, jeg vil nok dra det så langt. Å uffe og æsje sammen med barn er respektløst. Å være tilstede i nuet er viktig uansett.

Eller hva med den tanken om at barn skal leke med barn? Barnet mitt leker 8 timer i barnehagen hver dag, for det meste sammen med et betydelig antall andre barn. Han leker når han kommer hjem med naboungene og han har som mange andre barn, et rom fullt av leker. Det er faktisk en bevisst tanke fra vår side at han godt kan leke der også. Han blir lekestimulert nok. Og dersom han skulle sitte på rommet sitt og stirre ut i luften og kjede seg litt, tror jeg det er sunt. Kanskje man til og med skal oppfordre og gi litt rom for litt stillestunder enda mer? Har barn i dag i det hele tatt tid til å sitte stille og tenke? 

Vi må ta det som det kommer

Her i huset har vi periodevis tre migrenepasienter. Vi har alle tre ulike ting som trigger og ulike reaksjoner og ulike ting som skal hensyntas. Fordi vi alle er rammet i større eller mindre grad av denne sykdommen, er det av og til ting som må avlyses, utsettes, gjennomføres noe redusert. 

I går var det en deilig lørdag. Herlig klar høstluft, solen skinte fra skyfri himmel. Hele familien oppegående. Planene var optiker, Bondens marked og så en tur ut til Hurumlandet for å plukke epler. Vi sov ikke så verst lenge, barnet spiste en solid frokost og alle var glade... eller... vi merker det nesten ikke før etterpå, men lunta blir litt kortere hos minsten. En aldri så liten powernap i bilen og så orker han ikke gå når vi skal gå fra bilen. Og så fortsetter det med en gutt som plutselig blir veldig liten, veldig kosete og hudløs. Da har ikke gutten min nødvendigvis hodepine, men er "sliten og lei seg". Da vet vi at å utfordre ham nytter ikke. Da tåler han ikke høy lyd. Humoren er borte, så å tøyse om at han skal egentlig ha seks tær på hver fot blir så feil. Å snakke om en veldig søt jente i barnehagen avstedkom såre snufs om at hun ikke vil være kjæresten hans. (han har tre, så det er ikke det at han ikke er elsket...)

Det ble altså ingen epleplukking, men stille stund hjemme. Etterhvert spiser vi middag, steker litt vafler og så er det leggetid. Etter en flott men ubestemmelig slitsom dag for en gutt som er stor og liten på en gang. En serie med aha-opplevelser for de voksne som ser sine egne reaksjonsmønstre ved anfall utfolde seg i gutten vår. Migrene i hverdagen er sånne endringer i planer som man noen ganger, men ikke alltid kan forutse. På gode dager for hele familien, vil man ofte rekke alt man ikke rakk sist gang.... men det funker ikke alltid sånn heller. Det er ikke lett for utenforstående å forstå, men sånn er det bare med oss. Noen ganger kommer vi alle sammen, eller gjør det vi skal, andre ganger ikke, noen ganger et par av oss. Vi må bare ta det som det kommer!

Briller og blomster og bøker

En fantastisk lørdag morgen og formiddag lå foran oss. Vi hadde litt planer. Blant annet hadde poden hatt et flott 10-poeng-tryn av en sparkesykkel i uken som var, så han ser akkurat ut som den tøffingen han er. Men i et sånt fall, gikk brillene med. Derfor sto optiker Gundersen og Løken på programmet. De holder til i Pilestredet og selv om vi bor utenbys, bruker vi dem. Godt utvalg i barnebriller og profesjonell service av fagfolk. Utmerket og rask service. Anbefales! 

Etter at nye briller var bestilt satt vi kursen mot Vikaterrassen. I dag var det Bondens marked. Et utmerket tiltak. Etter å ha fylt opp reservene på Wayne's coffee så kikket vi på grønnsaker, oster, og honning. Med oss hjem fikk vi nydelige økologisk dyrkete blomster fra Blomsterhagen på Abildsø og dyre lefser fra en litt småamper dame med lang kø foran boden sin.

På vei tilbake til bilen passerte vi en kinsesisk kulturfestival og vi fant en barneboklansering hos Aschehoug av en bok som ikke var for mitt barn og med gøy musikk altfor høy for mitt barns sarte ører. Men bakgårdssalget betalte seg og vi fikk med masse gode bøker til en rimelig penge. Det gjør en lesehest alltid fornøyd.

Ved hjemkomst var det hviletid for både små og store gutter. Særlig den lille sliter nok litt med migrenen på tredje dagen uten briller... Å bo på landet så nære den store byen med alle sine tilbud, er flott. Å alltid støte på noe som skjer er opplevelsesrikt for store og små og jeg tenker alltid at vi er heldige som kan bruke byen alt vi bare vil, om vi vil!

Barn og paracet og astma

Forleden skrev jeg en post om at barn kan god ha litt feber. Det står jeg fortsatt for og artikkelen jeg baserte meg på er fulgt opp senere av professorer som bekrefter. Det er greit at barn har feber, faktisk er det nytttig. Både fordi det feberen er et symptom på (feber er sjelden sykdom i seg selv, men et symptom) og det kan være nyttig i diagnostisering på hva som egentlig er galt.

Så kommer det også frem at paracet faktisk kan være farlig. Og det på en måte ikke jeg kunne forestille meg i hvert fall... nemlig at hyppig bruk av paracet kan føre til astma og allergiplager. 
Dette kan du lese om i Aftenposten her, eller i Dagbladet her.

Jeg kjenner ingen som ikke gjør alt de kan av det beste for barna sine. Men noen ganger så lærer man noe nytt. Om barnet sitt, om oppdragelse (jeg fikk selv en ganske voldsom aha-opplevelse denne uken) så har du gitt barnet ditt litt mye paracet, så er det kanskje greit  å tenke seg om en ekstra gang neste gang ungen får feber? 

Nei, det passer aldri at et barn sover av seg feber i to dager med tanke på jobb og andre planer. Men det er tydeligvis mer grunn til å være varsom enn vi vanlige foreldre har trodd. 

Kjeller trening og Koht på jobben

Etter mange år som trener og funksjonær i Friskis & Svettis Oslo, brøt vi samarbeidet (som det så fint heter) for et par år siden. Jeg måtte finne meg en ny "bestevenn" og treningspartner. Min kropp og sjel tåler ikke å være uten trening. Et par steder ble testet ut, uten særlig hell for noen involverte - til jeg i fjor begynte på Kjeller trening. Et trivelig, nyåpnet lokalt sted med en deilig atmosfære og plass for alle. En flott kombinasjon av apparater, personlige trenere, saltimer, spinning, danskeskole for barn... i det hele tatt alt som gjør at hele familien vår går der, både sammen og hver for seg.

Årsaken til at jeg nevner dette i dag, er programserien som starter på NRK i kveld "Koht på jobben". Christine Koht har besøkt flere norske arbeidsplasser inkludert Kjeller trening.

I kveld klokken 2015. Jeg er blitt veldig glad i Kjeller trening, jeg digger Christine Koht, jeg slapp heldigvis å bli filmet da de gjorde opptakene i vinter og jeg gleder meg til å se og følge programmmet.

Her skriver Aftenposten om programmet og her anmelder Dagbladet programmet.

Foto: John Hauge, Aftenposten

Neil Young - Harvest Moon (with lyrics)

September

September. Min måned. sensommer, tidlighøst - kanskje ordentlig høst. Dagen min er i september, det er nok derfor denne høstmåneden faller meg lett og gjør meg glad. Jeg liker godt sommer og varme, ja, jeg til og med oppsøker den ved å kjøpe ferietur til mitt andre hjemsted på Kreta. Men det er likevel noe spesielt med september. 

Jeg liker den klare luften om morgenen og jeg liker regnfrakken min og den røde paraplyen de dagene det ikke er fullt så klar luft. Det er tid for epleslang og den myke genseren. Jeg har ikke helt begynt med langbukser enda, i hvertfall ikke på fast basis.

Denne septemberen inneholder mye fint. I tillegg til kakelag sånn midtveis, skal jeg i år på en skikkelig jentetur. Syv jenter skal pakke hver sin rosa koffert, ta på den røde leppestiften og fly, fly flyyy avgårde til Mallorcas hovedstad Palma. Jeg ser frem til fortauscafeer og sangria, rødvin og morgendukkerter.

September er også den måneden som høstterminen og treningen er i full gang igjen. Planene er ikke langt frem, men dag for dag. Bondens marked og store kaffekopper og kanskje sesongens første hvite kakao mens jeg hører verdens vakreste sang; Harvest Moon med Neil Young. 

Det er 1. september i dag. Herlig!